Nye sandkasseprosjekt ser på ansiktsgjenkjenning og politiroBOTar

Politipatruljer på nett i form av digitale roBOTar som skal avdekke mulege overgrep mot barn. Og ein ny type ansiktsgjenkjenning som skal vere meir personvernvenleg enn eksisterande biometri-metodar. Det er overskriftene til to nye prosjekt plukka ut for Datatilsynets KI-sandkasse.

20210907_Datatilsynet_Veronica_121507.jpg– Begge prosjekta grip djupt inn i område Datatilsynet og samfunnet generelt treng mykje kunnskap og openheit om. Begge prosjekta har potensial i seg til å kunne bli både krevjande og spennande, seier avdelingsdirektør Veronica Jarnskjold Buer i Datatilsynet.

Digital patruljering

PrevBOT er eit samarbeid mellom Politihøgskolen og Universitetet i Agder. Det er eit konsept for eit verktøy for patruljering på opne sosiale medier, med formål å førebyggje seksuelle overgrep mot barn. Den KI-baserte boten skal kunne kartleggje åtferd som indikerer risiko for seksuelle overgrep, og den skal kunne peike ut sosiale arenaer det er verd å følgje ekstra med på. Den skal kunne identifisere grooming-samtalar via analyse av språk, og den skal kunne predikere alder og kjønn på dei involverte.

Foto Inger Marie Sunde.jpg

– Prosjektet er nybrottsarbeid, der vi manglar gode eksempel å støtte oss på. Det involverer ordensmakta og er sensitivt på mange måtar. Å få utforska prosjektet i sandkassa, er i praksis truleg eit vere eller ikkje vere for prosjektet, seier Inger Marie Sunde, professor ved forskingsavdelinga ved Politihøgskolen.

Det overordna formålet er å førebygge seksuelle overgrep mot barn. Men er det muleg å få til med PrevBOT innanfor gjeldande lover og etiske retningslinjer? Er det teknologisk muleg å få boten til å patruljere med tilstrekkeleg presisjon? Og vil den krevje ein debatt om korleis vi bør og vil bruke ny teknologi?

– For oss som jobbar med personvern rykker det automatisk litt i peikefingerrefleksen. Nettopp derfor blir det ekstra spennande å gå inn i dette prosjektet med ope sinn, og sjå om dette er noko som er muleg å få til utan at det kjem i konflikt med personvernet, seier Buer.

Personvernvenlege ansikt

I det andre prosjektet ønsker oppstartselskapet Mobai å gi personvernvenleg ansiktsgjenkjenning eit ansikt. Det er ikkje hemmeleg at både det norske og europeiske datatilsynsmyndigheiter meiner ansiktsgjenkjenning – og særleg ansiktsgjenkjenning i kombinasjon med kunstig intelligent analyse – er eit krevjande og utfordrande tema med høg risiko.

– Om dette initiativet kan vere nøkkelen til personvernvenleg innovasjon, er eit spennande potensial, seier Buer.

brage strand.jpg– For oss er det heilt avgjerande å diskutere bruk av biometri med Datatilsynet, slik at vi kan utvikle ei sikker og personvernvenleg løysing for ansiktsverifikasjon som eit tiltak mot auka svindel, seier Brage Strand, CEO i Mobai.

I ryggen har Mobai solid kompetanse frå fleire hald. Med på laget er BankID, Sparebank1 Østlandet, NTNU og Centre for IT and IP Law ved Universitetet Leuven i Belgia. Dei ønsker altså å sjå på korleis ein kan gjennomføre ansiktsgjenkjenning på ein sikrare måte, som også gir brukaren meir kontroll. Løysinga skal kunne gjere det muleg å bruke ansiktsgjenkjenning for enklare og sikrare autentisering av brukarar av banktenester, og dermed redusere risikoen for svindel og misbruk.

Viktige sandkasseprosjekt

Som alltid i sandkassa er det kort tid frå opptak til oppstart. Omtrent i takt med vårblomstringa startar den konstruktive, dialogbaserte vegleiinga i sandkassa. I Mobai er Strand mest spent på om dei har førebudd seg godt nok, slik at dei evnar å presentere prosjektet på ein enkel og forståeleg måte.

– Og ikkje minst ser vi fram til gode diskusjonar rundt utfordringane og mulegheitene saman med Datatilsynet, seier han.

Avdelingsdirektør Buer i Datatilsynet legg ikkje skjul på at begge prosjekta har element i seg som kan utfordre personvernet til enkeltindivida i samfunnet.

– Og nettopp derfor er dette utruleg viktige prosjekt. Det er framifrå at Mobai og Politihøgskolen/UiA har søkt seg til sandkassa. Det er slik vi saman får til personvernvenleg innovasjon, seier Buer.

Ho viser til at i sandkassa står Datatilsynet friare til å utforske grenser og vere konstruktiv på personvernets vegne, for sandkasseprosessen handlar ikkje om å dele ut godkjendstempel til prosjekta. Dermed er det lettare å vere opne om det som er utfordrande, og prosessen blir meir lærerik for alle partar.

– Til dei som eventuelt er bekymra på personvernets vegne: Ta det med ro, vi går inn i prosjekta med skjerpa sinn. Til verksemdene som deltek: Slapp av, vi møtes med ope sinn.

Følg med på det som skjer i sandkassa ved å abonnere på vårt nyhetsbrev, der du får invitasjoner og informasjon om søknadsfrister, møter, webinarer og arrangement som er relevant for alle som er opptatt av ny, ansvarlig kunstig intelligens.

Meld deg på Sandkassebrevet.