Sporing i det offentlige rom

Å se hvordan en person beveger seg, er verdifull kunnskap for en rekke virksomheter. Den økte bruken av sporingsteknologi gjør det viktig å ha retningslinjer.

Facebook, Google og Microsoft, samt de mange tusen selskapene i reklamebransjen, lever av å kjenne sine brukere, og det benyttes ulike teknologier for å følge personers bevegelser på nett.

De mest kjente teknologiene er bruk av "cookies" (nettkapsler), "alltid på" (at man forblir pålogget til man aktivt logger av) og "device fingerprint" (gjenkjennelse av utstyr).

Sporing også i den fysiske verden

Lenge var det bare våre bevegelser på nett som ble registrert. Utbredelsen av smartere mobiltelefoner og andre enheter som vi hele tiden har med oss, har imidlertid endret dette. Mobiltelefonene gjør det mulig å spore oss også i den fysiske verden. 

De siste årene har også norske aktører øynet større interesse for bevegelsene våre i den fysiske verden. Noen aktører vil bruke sporingsteknologi for å kunne regne ut køtid i rushtrafikken eller for å beregne tid gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Andre vil kartlegge og analysere kundenes bevegelser i detalj i butikker og kjøpesentre. Aktørene er altså svært forskjellige og har ulike formål med sporingen sin.

Sporing kan krenke retten til privatliv

Sporingsteknologi som brukes i det offentlige rom er tema her. Med "det offentlige rom" mener vi steder som er offentlig tilgjengelige, slik som kjøpesentre, butikker, gater, transportknutepunkt og underholdningsarenaer. 

Datatilsynet er opptatt av sporingsteknologi fordi sporing og overvåking av enkeltpersoners bevegelser og atferd kan krenke retten til privatliv og vern av personlige opplysninger. Personvernet til den enkelte krenkes dersom sporing skjer i det skjulte eller på en inngripende måte.

23