Terrorbekjempelse og personvern

Det har vært en klar fremvekst av internasjonal og nasjonal lovgivning som har til formål å bekjempe og avdekke terrorhandlinger. Endringene kommer i kjølvannet av terroranslag i utlandet og i Norge i løpet av de siste ti årene.

Det er fare for at ny lovgivning kan gripe inn i innbyggernes privatliv.

Lovgiver og samfunnet vil gjerne gå langt i å gi politiet og andre offentlige myndigheter tillatelser til å iverksette svært inngripende tiltak overfor landets borgere, ettersom formålet er viktig og tungtveiende. 

Datatilsynet er opptatt av at:

  1. Tiltakene skal ha klar lovhjemmel, slik at de er demokratisk forankret og forutberegnlige for innbyggerne.
  2. Tiltakene skal være så målrettede som mulig, for å unngå overvåkning og masseinnhenting av opplyninger om store deler av befolkningen.
  3. De bør bare tillates dersom det har en dokumentert effekt av en viss betydning for formålet og ivaretar behovet for åpenhet og innbyggernes rett på informasjon.
  4. Tiltakene må underlegges god og uavhengig kontroll, særlig når det gjelder hemmelige tjenester, og bruk av skjulte tvangsmidler. 

Relevante høringsuttalelser

Det må komme tydeligere fram at lagring av ansiktsfoto i passregisteret skal kunne benyttes til automatiserte søk. Dette innebærer at ansiktsbildene blir tatt i bruk på en helt ny måte.

PST kan få utvidet tilgang til å søke i UDIs registre. Datatilsynet mener at dersom forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementets vedtas, blir det vanskelig å etterprøve PSTs håndtering av personopplysninger.

Samferdselsdepartementet har i en høring forslått regler om kostnadsfordeling ved datalagring, nødrettsituasjoner og taushetsbelagte data. Datatilsynet mener at politiets anledning til å hente ut data må avgrenses.