Ulovlig e-postinnsyn er et økende problem i arbeidslivet

Flere arbeidsgivere må ut med 75.000 kroner i overtredelsesgebyr for å ha kikket ansatte for tett i kortene.

- Vårt inntrykk er at mange arbeidsgivere ikke har nok kunnskap om hva som er lov og ikke lov når det gjelder innsyn i arbeidstakernes e-post, sier juridisk rådgiver Marte Lindblad Skaslien.

- Dette området er klart regulert. Mange klagesaker vi behandler er klare brudd på regelverket og ender dermed i overtredelsesgebyr, sier hun.

Datatilsynets veiledningstjeneste opplever en økning i antall henvendelser som handler om innsyn i og sletting av arbeidstakeres e-post.

Det er bare et fåtall av henvendelsene som fører til konkrete klagesaker, men disse sakene er gjerne klare brudd på reglene. Langt de fleste kommer fra privat sektor.

Det er særlig i saker der arbeidsforholdet er uavklart eller avsluttet at det oppstår problemer. I flere tilfeller har arbeidsgiver fått videresendt den ansattes e-post automatisk, og e-postkontoen er blitt holdt åpen en stund etter at arbeidsforholdet er avsluttet, forteller juridisk rådgiver Ylva Marrable.

Normalt skal e-postkontoen avsluttes straks en ansatt slutter i jobben. Bare unntaksvis har Datatilsynet åpnet for at kontoen kan holdes aktiv med fraværsmelding, og da bare under forutsetning av at innkommende e-post ikke blir lest. Slike tilfeller kan for eksempel oppstå når noen blir avskjediget eller av andre årsaker må slutte på kort varsel. 

- Vi vurderer å gi overtredelsesgebyr i flere slike saker, sier Marrable.

Overtredelsesgebyret er normalt på 75.000 kroner, som er etablert praksis.

Det er i hovedsak ansatte som henvender seg til oss med spørsmål som har med innsyn og sletting av e-post å gjøre. 44 av de 50 henvendelsene vi fikk i første halvår i år kom fra arbeidstakere. I samme tidsrom i fjor hadde vi tilsammen 30 henvendelser om slike saker. 

Spørsmål og svar