Hvorfor kan appen Smittestopp være problematisk for personvernet?

Retten til beskyttelse av personvernet har sitt opphav i menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 handler om retten til privatliv. I denne retten ligger blant annet rett til å kunne bevege seg fritt og ha fri korrespondanse med andre mennesker. Dersom bevegelsene og kontakten med andre overvåkes, vil denne rettigheten ikke være oppfylt.

Gjennom appen Smittestopp vil det samles inn opplysninger om en persons bevegelsesmønster (gjennom GPS-data) og hvem vedkommende har vært i kontakt med (gjennom blåtann/bluetooth). Innsamlingen av opplysninger skjer uavhengig av om personen er smittet av korona eller ikke, og den vil omfatte alt som den brukte teknologien fanger opp. Opplysningene ligger i en kort periode i telefonen de flyttes over til en sentral løsning. Der blir opplysninger om bevegelser og kontakter løpende slettet etter 30 dager.

Les mer om appen Smittestopp

Les mer om Smittestopp og personvern på Folkehelseinstituttets nettsider

Denne innsamlingen, lagringen og sammenstilling av data om alle som tar i bruk appen regnes som et stort inngrep i den enkeltes privatliv.

Vi vet lite om hvor stort omfanget av dataene som samles inn er, hvor langt blåtann- og GPS-teknologien går og hvor nær man må være hverandre for å bli registrert som en kontakt. Denne uvissheten er en stor ulempe i seg selv sett fra et personvernståsted.

Frivillig?

Det er frivillig å laste ned Smittestopp, og du kan når som helst slette den og tilhørende data. Dette er selvsagt veldig positivt. Jo bedre kontroll den enkelte har, jo bedre kan hver enkelt settes i stand til å gjøre vurderinger av om de ønsker å være med eller ikke.

Appen virker bare når blåtann- og stedstjenester er skrudd på, så det er trolig mulig å skru av funksjonaliteten i de tilfellene du har ønske om det. Appen vil i så fall ikke rapportere om du er i nærheten av en smittet. Det kan derfor være et godt råd å skru av posisjonering dersom du treffer noen du ikke ønske andre skal vite om. Det kan være privat, men også en kilde, en klient eller lignende.

Samtidig er det slik at appen ikke fullt ut kan kalles samtykkebasert. Myndighetene mener at det er vanskelig å oppfylle personvernforordningens strenge krav til samtykker, og at det derfor er nødvendig med en egen hjemmel for behandlingen som skal skje gjennom appen og løsningen bak den. De har særlig fremhevet at det vil kunne føles som et press å laste den ned, og at frivilligheten trolig ikke oppleves helt reell. Dette har vi for eksempel sett eksempel på når alle oppfordres sterkt til å delta på dugnaden, blant annet fra statsministeren og helseministeren.