Personopplysningsloven § 3 regulerer forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten, og gir i visse situasjoner unntak fra personvernregelverket. Denne bestemmelsen er blitt revidert etter 2018. Formålet med endringen er å åpne for mer nyanserte avveininger mellom personvernet og ytrings- og informasjonsfriheten, og sikre at bestemmelsen ikke gir unntak fra personvernregelverket i for stor grad.

Vi jobber for tiden med å oppdatere veiledningen vår slik at den harmonerer med lovendringen. Vi håper på å komme med en oppdatering om ikke lenge.

Andre regler vil gjelde

Selv om det er unntak fra personopplysningsloven, vil det være andre regler og normer som kan være relevante:

• For etablerte medier gjelder Vær varsom-plakaten. Dersom mediene bryter disse normene, er det mulig å klage til Pressens faglige utvalg (PFU).
• Man kan pådra seg erstatningsansvar hvis man fremsetter ærekrenkelser (skadeserstatningsloven § 3-6a).
• Å krenke privatlivets fred gjennom en ytring kan i visse tilfeller føre til erstatningsansvar eller straff (skadeserstatningsloven § 3-6 og straffeloven § 267).
• Åndsverkloven inneholder også begrensninger i mediers bruk av personbilder.

Menneskerettighetene må balanseres

Både retten til personvern og ytrings- og informasjonsfriheten er menneskerettigheter nedfelt i Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rettighetene er likestilte. Det betyr at de må stå i et rimelig forhold til hverandre. Eventuelle begrensinger i personvernet skal ikke være større enn det som er strengt nødvendig av hensyn til ytringsfriheten i den konkrete saken og omvendt. Denne balansetesten har blitt utført av Høyesterett i flere saker. Balansegangen mellom menneskerettighetene kan påvirke hvordan de ulike reglene tolkes i praksis.