Journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære formål

Personvernet skal balanseres mot ytrings- og informasjonsfriheten. Ved enkelte typer ytringer finnes det derfor unntak fra personopplysningsloven.

Unntakene gjelder når personopplysninger behandles utelukkende

  • for journalistiske formål
  • ved akademiske ytringer
  • ved kunstneriske ytringer
  • ved litterære ytringer

I disse tilfellene er de fleste pliktene og rettighetene etter personopplysningsloven satt til side. Noen regler gjelder imidlertid likevel:

Når kan disse unntakene benyttes?

Spørsmålet om en ytring faller inn under et av unntakene, kommer an på arten av ytringen og formålet med den.

Når det gjelder behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske formål, vil dette unntaket for eksempel dekke nyhetsproduksjon og debatt i regi av etablerte medier. Unntaket vil normalt også dekke behandling av personopplysninger i undersøkelses- og forberedelsesfasen av en mediesak. Behandlingen må være nødvendig av hensyn til samfunnets behov for informasjon og samfunnsdebatt.

Det er imidlertid viktig å være klart at journalistiske formål også kan dekke ytringer fra ikke-journalister. Alle har ytringsfrihet. Det betyr at i sammenhenger der personer kommer med ytringer av journalistisk art og med et journalistisk formål (for eksempel for å peke på forhold av allmenn interesse eller bidra i samfunnsdebatten), kan ytringene falle inn under det samme unntaket.

Med akademiske ytringer menes typisk publisering i akademiske tidsskrifter. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på at den underliggende forskningen fullt ut er omfattet av personopplysningsloven.

Det er et krav at formålet utelukkende er journalistisk, akademisk, kunstnerisk eller litterært. Det betyr at man ikke samtidig kan ha andre formål med ytringene og behandlingen av personopplysninger. Dette er likevel ikke til hinder for at for eksempel en avis eller en kunstner tjener penger på sin journalistiske eller kunstneriske virksomhet.

Andre regler vil gjelde

Selv om det er unntak fra personopplysningsloven, vil det være andre regler og normer som kan være relevante:

Menneskerettighetene må balanseres

Både retten til personvern og ytrings- og informasjonsfriheten er menneskerettigheter nedfelt i Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Rettighetene er likestilte. Det betyr at de må stå i et rimelig forhold til hverandre. Eventuelle begrensinger i personvernet skal ikke være større enn det som er strengt nødvendig av hensyn til ytringsfriheten i den konkrete saken og omvendt. Denne balansetesten har blitt utført av Høyesterett i flere saker. Balansegangen mellom menneskerettighetene kan påvirke hvordan de ulike reglene tolkes i praksis.

10