Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått en hjemmel for å registrere personer som ankommer Norge fra et område som medfører karanteneplikt. Vi har i vårt høringssvar særlig kommentarer til formålsangivelsen og til metodene for utlevering av data fra den reisende.
Registreringen skal blant annet omfatte identifikasjonsopplysninger, reiseinformasjon (transportmiddel), reiserute, reisefølge og oppholdssted i karantenetiden. Formålet er etterlevelse av karanteneplikten, styrke smittevernarbeidet og bidra til bedre smitteoppsporing.
- Vi ser at det er et legitimt behov for å registrere personer som kommer til landet i det omfanget forslaget dekker. Det er positivt at dataene som lovlig kan registreres går frem av hjemmelen, og vi er også positive til at det er gitt en absolutt slettefrist for personopplysningene på 20 dager. Vi mener imidlertid at formålsangivelsen og metoden som foreslås for utlevering av data fra den reisende ikke er gode nok, sier seksjonsleder Camilla Nervik.
Hun understreker at det er personvernforordningen artikkel 5 som ligger til grunn. Der angis det noen grunnleggende prinsipper med krav som må være oppfylt dersom man skal behandle personopplysninger.
Datatilsynet støtter ikke at data fra registeret skal kunne brukes til statistikk og analyse i identifiserbar form. En pandemisituasjon kan hjemle og legitimere behandling av personopplysninger, men hjemler opprettet som hastevedtak slik som i dette tilfellet, bør begrenses til å omfatte helt nødvendige behandlinger av personopplysninger.
Datatilsynet leser forslaget slik at det skal være en lav terskel for tilgang til registeret, og at det skal gjøres på en enkel og praktisk gjennomførbar måte gjennom mulighet for direkte søk.
- Vi ser her at det er en klar risiko for at for mange gis tilgang til personopplysningene i registeret, og at de får tilgang til opplysninger langt utover det som er nødvendig, sier Nervik.
Løsningen skal baseres på egenregistrering, men med unntak for flere persongrupper. Unntaket gjelder blant annet for personer med særskilt beskyttelsesbehov.
Datatilsynet ser at det kan være en stor mulighet for at personer som ikke har registreringsplikt også registrerer seg. Det er da en stor risiko for at beskyttelsesverdige opplysninger kan bli tilgjengeliggjort gjennom søk i registeret. Dette er en risiko som det er helt nødvendig at avhjelpes før registreringen iverksettes.
Datatilsynet mottok høringsbrevet 15. desember, med høringsfrist 16. desember. Dette er en svært kort frist, og høringssvaret er derfor utformet på en noe annen måte enn vanlig.
Les mer om høringen og finn andre høringssvar (regjeringen.no)
Høringssvar - forslag til endringer i covid-19-forskriften (pdf)