Gjeldsregisteret bør ikke opprettes

Barne- og likestillingsdepartementet foreslår et nasjonalt register over usikret kreditt. Ideen har vært fremmet flere ganger før. Forslaget inneholder få nye argumenter, og Datatilsynet er derfor fortsatt skeptisk til å innføre et slikt gjeldsregister.

Hovedargumentet mot et slikt register er at det, i beste fall, vil kunne hjelpe svært få av alle de som vil måtte registreres. Registeret er foreslått å omfatte alle som har handlet med kredittkort eller på avbetaling og lignende. Dette gjelder svært mange sammenlignet med hvor mange gjeldsofre det er i Norge.

Dersom dette skal være et nyttig verktøy for kredittopplysningsbyråer, og andre kredittytere må kvaliteten være god. Datatilsynet mener det vil være svært krevende både å samle inn opplysningene, og å opprettholde datakvaliteten i registeret. Flesteparten av opplysningene som behandles vil også være overflødige, fordi de aller fleste i registeret vil betjene sin gjeld uten problemer.

Ved innføring av gjeldsregisteret

Fordi forslaget ikke er veldig ulikt tidligere forslag, viser Datatilsynet til i sine argumenter i et tidligere høringssvar fra 2008 samt Bjørn Erik Thons e-post til en arbeidsgruppe som jobbet med temaet i 2011. Utover dette, kommenterer Datatilsynet hva departementet må ta hensyn til dersom forslaget likevel blir vedtatt. Her argumenterer tilsynet for at registeret:

bør ha rapporteringsplikt også for kreditt sikret av kausjonist.
bør ha en nedre beløpsgrense på 10 000 for innrapportert kreditt.
bør inneholde opplysninger om både kredittramme og saldo.
ikke bør inneholde opplysninger om kredittyter.
må oppfylle grunnkravene i personopplysningsloven om at opplysningene skal være ”korrekte og oppdaterte”.
kun bør være tilgjengelig for kredittopplysningsbyråer og kredittytere.
ikke bør inneholde opplysninger om gjeldshistorikk.

Registrering av enkeltpersoners kreditt til bruk ved kredittvurdering - Datatilsynets høringsuttalelse (pdf)