Kredittopplysning
-
Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi informasjon om kredittverdighet og betalingsevne. Virksomheter som driver med kredittopplysningsvirksomhet kalles kredittopplysningsforetak.
Kredittopplysninger er all informasjon som gir mottaker anledning til å trekke slutninger om kredittverdighet. Det avgjørende er ikke om det gis en komplett vurdering av en kredittsituasjon, men om mottaker kan trekke slutninger om kredittverdighet ut ifra opplysningene som han eller hun får.
-
Den som bestiller en kredittvurdering av deg må kunne vise til et gyldig rettslig grunnlag. Det betyr at de må ha en gyldig grunn til å bestille det. Det finnes flere ulike rettslige grunnlag i personvernforordningen.
For kredittvurdering er interesseavveining det mest aktuelle rettslige grunnlaget. Denne bestemmelsen sier at det bare kan gjennomføres en kredittvurdering deg dersom dette er nødvendig for å oppfylle en berettiget interesse og at denne berettigede interessen overstiger hensynet til ditt personvern.
Les mer om kredittvurdering -
Du har rett til å få vite hva kredittopplysningsforetaket har registrert om deg uten at dette skal koste deg noe. Du må da henvende deg direkte til kredittopplysningsforetaket.
-
Får du et betalingskrav du mener er uriktig må du gjøre følgende:
Send et brev til inkassobyrået med kopi til den som opprinnelig krevde inn beløpet. Forklar hvorfor du mener kravet er feil (f.eks. «Beløpet ble betalt inn [DATO]», «fakturaen gjelder en vare jeg ikke har kjøpt»). Selv om du ringer eller skriver e-post, bør du også sende henvendelsen som vanlig brev. Dette er for å sikre at selskapet registrerer henvendelsen. Ta kopi av brevene du sender og svarene du får.
Dersom du nå får gjenpart fra et kredittopplysningsforetak der betalingskravet likevel er registrert, sender du kredittopplysningsforetaket et brev der du henviser til at du har bestridt fordringen. Send med en kopi av brevet du sendte til inkassobyrået.
-
Du får gjenpartsbrev når en virksomhet har bestilt en kredittvurdering av deg.
Dersom du mottar gjenpartsbrev uten å skjønne hvorfor, kan det være et tegn på snoking eller ID-tyveri. Ta umiddelbart kontakt med virksomheten som har bestilt kredittvurderingen og spør hvorfor du har blitt kredittvurdert. Dersom du mistenker ID-tyveri, ta en kikk på våre tips.
-
Du kan selv bestemme om du vil sette kredittsperre. En kredittsperre gjør at det ikke går an å foreta en kredittvurdering av deg, som igjen kan føre til at du ikke kan starte abonnementer eller ta opp lån. En kredittsperre kan derfor gjøre ID-tyveri vanskeligere. For å sette kredittsperre må du ta kontakt med kredittopplysningsforetakene.
Merk: Sperren gjelder for enkeltforespørsler, men ikke ved utlevering av kredittopplysninger til banker og finansieringsinstitusjoner når disse skal brukes i forbindelse med bankenes risiko- og soliditetsvurderinger. Sperren gjelder heller ikke ved forespørsler fra inkassobyråer i forbindelse med porteføljevask og ved vurdering og inndriving av et krav.
-
En kredittvurdering vil si at en virksomhet bestiller kredittopplysninger om deg fra et kredittopplysningsbyrå. For eksempel vil banken som oftest kredittvurdere deg før den gir deg kredittkort eller innvilger et lån. Har du betalingsanmerkninger, for lav inntekt eller for stort lån (eller en kombinasjon av disse), vil du risikere at du vil få høyere rente på lånet eller at det ikke vil bli innvilget.
-
Kredittopplysninger kan bare gis ut til mottakere som har saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurderingen av kredittevnen din. En virksomhet vil som regel ha saklig behov for å sjekke kredittevnen din dersom du ønsker å handle på kreditt, noe som innebærer at du betaler etter at du har mottatt varen eller tjenesten.