Hva har vi i vente?
Vi har i denne veiledningen skrevet om fire teknologier som sporer oss i det offentlige rom, men det finnes flere teknologier som vi tror kommer til å påvirke personvernet vårt i årene som kommer.
RFID (radiofrekvensidentifikasjon) er en teknologi som nyttiggjør seg av brikker som kan motta og svare på radiofrekvenssignaler fra en RFID-leser. RFID brukes i dag til mange formål, blant annet i for å sikre varer i butikker, i reisekort eller i bombrikker. I klesbutikker festes RFID-brikker på klær, men forskere har nå utviklet en metode som gjør det mulig å veve RFID-brikker inn i selve plagget. Dette kan hjelpe butikkene å motarbeide tyveri siden det blir umulig å fjerne brikkene, men samtidig vil enhver butikk kunne se hvordan kunder beveger seg gjennom butikken, uten at de vet det eller har mulighet til å motsette seg dette. Videre kan det være mulig å spore RFID-brikker over store avstander avhengig av hvilken standard man velger. Dårlig sikring av RFID-brikker i adgangskort, betalingskort, pass eller lignende kan gi mulighet for trådløs kopiering av data.
En nyvinning som er nevnt i denne rapporten er bruken av lydsporing for å kunne identifisere brukere på tvers av plattformene de bruker. Lydsporing kan fungere ved at reklamer på TV og internett spiller av en høyfrekvent lyd som mennesker ikke oppfatter, men som registreres av mobiltelefonen til brukeren. Informasjon om hvilke reklamer som har blitt registrert kan sendes videre til markedsførerne, som kan kartlegge hvilke reklamer vi ser på, hvor lenge vi ser på dem og om vi senere søker etter det aktuelle produktet på internett.
I dag består de fleste overvåkingskameraer av ett kamera med én linse, men dette er i endring. Det er utviklet prototyper på kameraer som består av mange mikrokameraer som ser ut gjennom samme linse. Oppløsningen på overvåkingsbildene kan blir så stor som én gigapiksel (1000 megapiksler). Til sammenligning har kameraet på en iPhone 6s en oppløsning på 12 megapiksler. Konsekvensen av dette er at man kan få ekstremt detaljerte bilder av store områder. Man kan for eksempel ta et enkelt oversiktsbilde av en fotballstadion eller en hel by og kunne identifisere enkeltpersoner. Dette i seg selv er en ubehagelig tanke. Sett i sammenheng med at videoanalyse vil bli raskere og mer nøyaktig i fremtiden, blir potensialet for inngripende overvåking dramatisk.