Til Datatilsynet

Til startsiden til Datatilsynet

Veileder

Adressemekling

Lovlig bruk av adresselister

Adressemekling krever et behandlingsgrunnlag i lov.

Slik Datatilsynet ser det er det to alternative behandlingsgrunnlag som kan hjemle adressemekling. Det er enten gjennom et samtykke fra den registrerte, eller at den behandlingsansvarlige kan vise til en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den registrertes personvern.

Samtykke

Når man behandler personopplysninger, anbefaler Datatilsynet at man i størst mulig grad baserer det på et samtykke. For at et samtykke skal være gyldig, må det være frivillig, informert og uttrykkelig.

Frivillig. Om et samtykke er frivillig eller ikke, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Hva blir det spurt etter? Hvor belastende vil et samtykke være for den registrerte, og er konsekvensene uforholdsmessige om det ikke samtykkes?

Informert. Den registrerte må bli tilstrekkelig informert til at hun/han klart kan forstå hva det samtykkes til og hvilke konsekvenser det vil kunne ha.

Uttrykkelig. Uttrykkelig samtykke innebærer at man må foreta en aktiv handling. Det kan eksempelvis være et tastevalg eller avhuking av en boks. En forhåndsavkrysset boks vil ikke oppfylle kravet.

Les mer om samtykke

Behandling uten samtykke – en interesseavveining

Adressemekling kan også skje uten et samtykke fra den registrerte. Virksomheten må da vise til en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den registrertes personvern.

Les mer om behandling uten samtykke