Endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister (høringsuttalelse)

Datatilsynet er positive til at Finansdepartementet vurderer endringer i nåværende praksis ved offentliggjøring av skattelister. De foreslåtte endringene er både etterlengtet og ønsket fra tilsynets side.

Åpenhet kontra personvernhensyn

Offentliggjøring av skattelister bidrar til åpenhet i samfunnet, men dagens digitale løsninger er veldig annerledes enn da listene ble lagt ut i papirform på de lokale likningskontorene. Opplysninger fra skattelistene dukker opp i stadig nye elektroniske tjenester som tilbys.

Datatilsynet mottar årlig henvendelser fra publikum som rapporterer at opplysninger fra skattelistene har blitt brukt til straffbare forhold, eller som bakgrunn for mobbing av barn med foreldre som ikke tjener nok. Majoriteten av henvendelsene går imidlertid ut på at utleggingen oppfattes som krenkende i seg selv fordi man føler at man mister kontrollen over egne personopplysninger. At dette er opplysninger man plikter å oppgi til det offentlige, og at det kan medføre straff å ikke oppgi dem, gjør at dette kontrolltapet kan oppfattes særlig krenkende.

Norsk forvaltning er bygget på et åpenhetsprinsipp som skal gi borgerne kontroll med myndigheter og forvaltning. Datatilsynet oppfatter imidlertid utviklingen slik at offentliggjorte skattelister i større og større grad er blitt et virkemiddel til å snoke på bekjente av ren nysgjerrighet; ikke for å undersøke om skattesystemet fungerer som forutsatt. Mange av de nye måtene å publisere skatteopplysninger på synes også å ha et innslag av underholdning.

Etter Datatilsynets vurdering vil de tiltakene Finansdepartementet foreslår derfor i stor grad bidra til å redusere de personvernmessige ulempene ved publiseringen av skattelistene.

Vurdering av de enkelte forslagene

Datatilsynet har kun merknader til enkelte av forslagene.

a) Kontrollert publisering av skattelistene på Internett

Datatilsynet støtter den foreslåtte innstrammingen om at fullstendige lister kun skal være tilgjengelige for søk hos Skattetaten. Dette vil sikre anledning til å undersøke opplysninger om konkrete personer der dette er nødvendig, samtidig som det reduserer muligheten for å lage tilleggstjenester.

En kontrollert publisering vil dessuten bidra til å øke kvaliteten på opplysningene. Som Finansdepartementet viser til har ikke alle redaksjonene vært like flinke til å oppdatere informasjon som kommer fra Skattedirektoratet. Ved å beholde regien på publiseringen kan Skattedirektoratet også sikre kvaliteten.

Redaksjonene kan fortsatt publisere opplysninger fra skattelistene i anonymisert form. Dette sikrer at det er mulig å sette sammen oversikter over inntektsforskjeller og lignende.

b) Utvidelse av utleggsperioden

Datatilsynet mener det ikke er nødvendig å utvide dagens utleggsperiode fra noen uker til ett år for å oppnå offentliggjøringens opprinnelige formål med å la borgerne kontrollere forvaltningens arbeid. Forslaget fremstår som lite proporsjonalt i forhold til de personvernulemper slik utlegging fører til.

c) Tiltak mot massenedlastning

Datatilsynet anser det som helt nødvendig å begrense muligheten til massenedlastning av skattelister. Med det minsker man muligheten for opprettelsen av parallelle, fullstendige skattelister, og begrenser i stor grad muligheten for å lage tileggstjenester.

Derimot vurderer ikke tilsynet bruk av såkalte CAPTCHA-koder som tilstrekkelig garanti mot masseinnhenting av tilleggsopplysninger. Som Finansdepartementet viser til, finnes det maskinelle løsninger som kan omgå disse kodene. Bruk av CAPTCHA-koder må derfor suppleres med andre tiltak for at løsningen skal kunne anses som god.

Høyre har foreslått en gjenpartsordning ved innsyn, noe som forutsetter en identifisering av den som søker i listene.

Bruk av MinID nevnes som en mulig løsning, og dette alternativet kan slik Datatilsynet vurderer det være egnet både til å motvirke masseinnhenting av opplysninger, og til å begrense de såkalte "snoketilfellene".

Begge disse løsningene har også potensial for logging av søk. Dersom dette vurderes mener Datatilsynet at det er naturlig å vurdere om den registrerte bør ha tilgang til disse loggene over søk på egen person.

Det kan imidlertid vurderes om søk på datamaskiner utplassert på skattekontorene fortsatt bør kunne gjøres anonymt, på lik linje med dagens gjennomgang av papirlister.

Datatilsynet anser løsningen som kombinerer bruk av MinID og CAPTCHA-koder som god med tanke på at den er egnet til å begrense snoking og at den er egnet til å begrense innhenting av opplysninger om mange personer.

f) Opplysninger om personer under 18 år og avdøde personer

Datatilsynet støtter forslaget om ikke å utlegge opplysninger om disse.

Annet

Datatilsynets mener der er uheldig at skattelistene offentliggjøres før klagefristen for samtlige skatteytere er utløpt, også for dem som får skatteoppgjør på høsten. Dette går utover kvaliteten på opplysningene. Tilsynet mener opplysninger først bør legges ut etter at hver enkelt har hatt mulighet for å komme med sin klage.

Les hele høringsnotatet her (pdf, nytt vindu).