Gjeldsregister er et inngrep mot personvernet

Et gjeldsregister vil hjelpe svært få, men være en personvernulempe for de fleste som registreres. Samtidig vil det være nærmest umulig å sikre at kvaliteten på registeret oppfyller personopplysningens krav. Tilsynet mener alternative tiltak bør vurderes.

- Etter det Datatilsynet har erfart, anser folk flest private økonomiske opplysninger som svært følsomme opplysninger, sier Datatilsynet direktør, Bjørn Erik Thon. Dersom et slikt register opprettes som det er foreslått vil det ikke være frivillig å være registeret. Det betyr at løpende gjeldsforpliktelser for alle myndige nordmenn vil registreres i gjeldsregisteret.

Bør vurdere alternative tiltak

Begrunnelsen for å innføre et gjeldsregister er at enkelte privatpersoner opplever økonomiske vanskeligheter på grunn av høy gjeld. Et nasjonalt gjeldsregister vil gjøre det mulig for finansinstitusjonene å undersøke lånekunders eksisterende gjeldsforpliktelser ved vurdering av om et lån skal innvilges.

Samtidig er det etter det Datatilsynet kjenner til, ikke vurdert alternative og mindre inngripende tiltak. Tilsynet har blant annet fått opplyst, at mange kredittkortselskaper ikke innhenter opplysninger om gjeld når de innvilger kreditt. Dersom dette stemmer mener Datatilsynets det er naturlig at myndighetene først innfører et pålegg om bedre kredittvurdering før et det innføres et gjeldsregister. Det vil være et tiltak som vil kunne bidra til å hindre at enkelte tar på seg for mye gjeld, mens de privatpersoner som betjener gjelden sin på en god måte unngår å bli lagret i et obligatorisk register.

Det er også grunn til å tro at den manglende kredittvurderingen skyldes at kredittyter har lite å tjene på å innføre bedre kredittvurdering. Ettersom renten på kreditt er svært høy tilsier enkel markedsmekanisme at man velger å gi lån til mange med høy rente og en viss misligholdsprosent fremfor å gi lån til noe færre og bruke mer tid på kredittvurdering. Tapene hentes inn gjennom høy rente. Det bør derfor vurderes å innføre et tak på renten på kredittkortgjeld for å se om dette tvinger fram bedre kredittvurderinger.

Krever løpende oppdatering

Dersom et nasjonalt gjeldsregister skal kunne gi en fullstendig oversikt over lånerens gjeldsforhold må det inneholde all gjeld hver myndig nordmann har til enhver tid. Det innebærer at hver enkelt lånesøkers gjeld til private lånegivere som venner, familie, lån fra arbeidstakere og lån i utlandet må registres. Det er særlig verdt å merke seg at kredittmarkedet er i ferd med å bli internasjonalt, og det er all grunn til å tro at dette vil øke i tida som kommer.

I tillegg til dette forstår Datatilsynet det slik at gjeldsregisteret kun vil omfatte usikrede krav og forbruksgjeld, altså ikke realkreditt og annen kreditt med pant i for eksempel motorvogn.  Dette gir i beste fall et halvgodt bilde av gjeldssituasjonen.

Dette betyr at det vil være en bortimot umulig oppgave å innhente og oppbevare en komplett oversikt over denne informasjonen. I tillegg vil en persons gjeldsstatus, gjeld og kreditt være i konstant endring. En kontokreditt kan for eksempel være i daglig forandring og vil kredittkortgjeld vil kunne endre seg nær sagt hele tiden. For å sikre at opplysningene i gjeldsregisteret til enhver tid er korrekte krever det derfor en kontinuering oppdatering av registeret.

Dersom opplysningene i gjeldsregisteret ikke til enhver tid er korrekte og oppdaterte vil det stride mot både norsk og europeisk rett. Dette fordi personverndirektivet og personopplysningsloven krever at denne typen register skal ha tilfredsstillende opplysningskvalitet og proporsjonalitet.

Det vil derfor være svært krevende å sikre at et gjeldsregister har den nødvendige registerkvalitet.

Hjelp versus ulempe

Etter Datatilsynets mening vil et slikt register kun hjelpe de få som ikke har orden på økonomien og som oppgir uriktig informasjon til lånegiverne. Registeret vil samtidig være en ulempe for resten av befolkningen, og således være et for stort inngrep i personvernet i forhold til at det kan veie opp sin nytteverdi. Registeret vil dessuten ikke kunne løse alle gjeldsproblemer. Det vil være tilfeller der en hendelse inntreffer etter at gjelden er tatt opp som fører til at den ikke senere kan betjenes. Eksempel på dette kan være sykdom, samlivsbrudd eller tap av fast inntekt. Datatilsynet fraråder derfor opprettelsen av et nasjonalt gjeldsregister og mener myndighetene bør vurdere alternative løsninger på gjeldsproblemet.

Les mer: