Samfunnsnytten veier tungt ved forskning på Internett (høringsuttalelse)

Dersom et nettbasert forskningsprosjekt er svært viktig for samfunnet, kan det å underveis gi god informasjon til forskningsobjektene veie opp for at det er vanskelig å skaffe informert samtykke i forkant.

De nye forskningsetiske retningslinjene for Internettforskning problematiserer på en god måte hvordan det kan være vanskelig for forskere å få gode, informerte samtykker fra grupper og individer som studeres «på nett», skriver vi i vår høringsuttalelse om nye forskningsetiske retningslinjer for Internettforskning (etikkom.no). Når vi her snakker om forskning «på nett» mener vi i likhet med retningslinjene å favne både prosjekter der alle former for samhandling på nett studeres, og prosjekter der internett er et redskap i forskningen.

Kan bety man bør la være, men ...

Det er helt riktig som retningslinjene slår fast, at problemene med å innhente samtykke ved forskning på nettet kan bety at forskeren bør la være å gjøre den aktuelle forskningen.

Datatilsynet poengterer likevel i høringsuttalelsen at det kan være tilfeller der samfunnsnytten ved forskningen veier tyngre enn ulempene ved å ikke innhente samtykke i forkant.

 ... ikke alltid

- I slike tilfeller kan det være tilstrekkelig at informasjonen gis underveis, i løpet av forskningsprosjektet, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet.

- Dette kan det være nyttig å få frem, også i det som blir stående som gjeldende retningslinjer for forskere. Det er viktig at ikke forskere unødvendig avholder seg fra visse typer forskning, sier han.

Fremmedkriger-saken  fra i sommer (nrk.no) er et eksempel på en sak der Datatilsynet mente samtykke-kravet kunne lempes på fordi samfunnsnytten av forskningen var så stor. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fikk konsesjon av Datatilsynet til å forske på fremmedkrigere, men mente det at de ikke fikk fritak fra lovens krav om informasjon til de det ble forsket på gjorde forskning på fremmedkrigere vanskelig.

Et apropos til fremmedkriger-saken

Datatilsynet ga konsesjon til å forske på syriafarerne, med presiserte at loven stiller vilkår om at de studerte blir informert om at de studeres, for eksempel via Facebook.

Sommerens sak om forskning på fremmedkrigere farger altså våre innspill til de nye forskningsetiske retningslinjene, slik den forrige versjonen av retningslinjene var noe av det vi støttet oss på da vi ga FFI konsesjon.

Datatilsynets høringsuttalelse tar i tillegg til retningslinjene for forskning gjort på Internett for seg nye forskningetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.

Last ned

Datatilsynets høringsuttalelse til Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi - og for Internettforskning (pdf)