Tollvesenets overvåkingsmuligheter kan bli utvidet

Dersom Finansdepartementets forslag til endringer i tolloven vedtas, vil tollvesenet kunne bruke metoder som til nå har vært forbeholdt politiet. Forslaget er på enkelte punkter i strid med internasjonale personvernbestemmelser.

- Det kan virke som om EUs personverndirektiv ikke er identifisert i dette lovarbeidet, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Norge er forpliktet til å følge prinsippene i direktivet som angir en minstestandard for personvernet. Finansdepartementet foreslår imidlertid endringer i tolloven som innebærer at det skal gis unntak fra retten til innsyn i personopplysninger som seg selv. Det blir heller ikke stilt krav om at de opplysningene som behandles er korrekte.

- Dette betyr at borgerne gis dårligere vern gjennom nasjonale lover, enn det personverndirektivet foreskriver. Dette må lovgiver ta inn over seg, sier Thon.

Vil filme alle grensepasseringer

Et av forslagene som bryter med personverndirektivet, er å gi tollvesenet anledning til å filme alle som krysser grensen med bil, fly, tog eller båt.

- Dette kontrolltiltaket rettes mot flertallet av landets befolkning. Det er bare et fåtall av oss som faktisk har til hensikt å bryte loven. Det betyr at tollvesenet vil sitte på enorme mengder overskuddsinformasjon om helt uskyldige personer. Direktivet tillater ikke slik omfattende behandling av personopplysninger, sier Thon. 

I tillegg skal tollvesenet i følge forslaget få lagre opplysningene i inntil ett år, dersom de mener at dette er hensiktsmessig. Datatilsynet mener derimot at ett år er unødig lenge, og at direktivet stiller krav til at slik lagring skal være helt nødvendig ut fra formålet.

Overflødige og mangelfulle bestemmelser

Tollvesenet skal gis egen hjemmel i Tolloven til å bruke elektroniske hjelpemidler i sitt kontrollarbeid. Dette er unødvendig ettersom personopplysningsloven allerede åpner for bruk av elektronisk utstyr. Det må imidlertid avklares spesifikt hvordan hjelpemidlene faktisk skal brukes.

- Tollvesenet kan ikke gis blankofullmakt til å bruke hjelpemidlene slik de finner det for godt. Dette kan være alt fra tekstbehandlingssystemer til ansiktsgjenkjenningsteknologi – og hjelpemidler som ennå ikke er påtenkt. Det er derfor formålet som er avgjørende for om tollvesenet kan bruke slik teknologi. Denne vurderingene er fraværende i forslaget, sier Thon.

Vil ta i bruk politimetoder uten å ta hensyn borgernes rettssikkerhet

Tollvesenet skal gis adgang til å bruke metoder som til nå har vært forbeholdt politiet. Eksempler på dette er teknisk sporing og skjult observasjon av personer og transportmidler. Teknisk sporing er en metode der det plasseres en leser på en gjenstand som kan knyttes til en person, for å se hvor den beveger seg. Bruk av slike metoder er strengt regulert i straffeprosessloven.

- Straffeprosessloven stiller krav til når og hvordan politiet kan bruke eksempelvis teknisk sporing, på en måte som ivaretar borgernes rettsikkerhet. Tolloven gir ikke borgerne samme vern. I praksis vil endringen bety at tollvesenet, i motsetning til politiet, kan behandle opplysninger om oss uten å dokumentere sitt behov, uten å mistenke lovbrudd og uten at det er angitt en minste strafferamme for bruk av teknologien, mener Thon.

- Vi ser det som et utviklingstrekk at flere etater ønsker seg stadig videre fullmakter til å føre kontroll med borgerne, og nærmer seg grensen for hva som bør være politiets oppgaver. Det er bekymringsfullt, sier Thon.

Last ned:

Datatilsynets høringsuttalelse til forslag om nye lovbestemmelser for tollkontroll (pdf)