Forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven - høringsuttalelse

Kunnskapsdepartementet forslår å opprette et sentralt register med opplysninger om elever gjennom hele skoleløpet. – Et sentralt register med sensitive personopplysninger vil føre til store inngrep i elevenes personvern, sier Eirin Lauvset i Datatilsynet.

Lovforslaget fra departementet innebærer blant annet at opplysninger som fylkeskommunen har om elever skal overføres til et sentralt register. Hensikten er å gi Utdanningsdirektoratet tilgang til opplysningene, slik at de kan brukes til utdanningsforskning og til kvalitetssikring, styring og administrasjon av grunnutdanningen.

­- Det dreier seg om registrering av taushetsbelagte og sensitive opplysninger om for eksempel elevenes karakterer, fritak fra obligatoriske fag, individuelle opplæringsplaner og fravær. Vi er enige i at fylkeskommunen trenger opplysningene for å kunne tilby elevene et godt opplæringstilbud, men det er noe helt annet enn å bruke opplysningene til overordnet administrasjon og forskning, sier juridisk seniorrådgiver Eirin Lauvset i Datatilsynet.

Trenger ikke å identifisere elevene

Departementet hevder at trenger identifiserende opplysninger om elevene for at utdanningsmyndighetene skal kunne følge elevenes utvikling, hvilke valg de gjør og hvilke resultater de oppnår. Argumentasjonen er svak og lite overbevisende, mener Datatilsynet.

- Etter vårt syn er informasjon om trender og elvenes valg typiske eksempler på oversikter som utdanningsmyndighetene fint kan skaffe seg uten å lagre identifiserende opplysninger om den enkelte elev. Alle departementer og direktorater har behov for å dimensjonere og planlegge oppgaver innenfor sin sektor, men trenger ikke registre med sensitive opplysninger om hver enkelt av oss av den grunn. Det kan derfor umulig være det eneste alternativet for utdanningssektoren, sier Lauvset.

I høringsuttalelsen peker Datatilsynet på at registrering og annen bruk av personopplysninger skal være proporsjonalt med formålet som skal løses. Når departementets og Utdanningsdirektoratets hensikt er å bruke opplysningene til administrasjon på et overordnet nivå, mener Datatilsynet at inngrepet i elevens personvern er uforholdsmessig stort.

Utdanningsforskningen må baseres på samtykke fra de som berøres

Departementet ønsker å legge til rette for forskning i utdanningen og mener de trenger elevens fødselsnummer for å koble opplysninger til andre registre, slik som helseregistre, NAV-registre og SSB-registre. Vanligvis må forskere ha samtykke fra den berørte for å koble opplysninger på denne måten. I dette tilfelle foreslår departementet å innføre en ordning der de som berøres kan reservere seg mot forskningen. Datatilsynet mener at dette ikke er godt nok.

- Vi har dårlig erfaring med reservasjonsordninger fra andre sektorer. Det vi ser er at de som berøres sjelden får god nok informasjon om at de har anledning til å reservere seg mot forskningen, sier Lauvset. Etter at vi i år har gjort flere tilsyn i skolesektoren vet vi også at elever og foresatte allerede får lite informasjon om hvordan elevenes personopplysninger blir brukt. Reservasjonsløsningen forutsetter direkte og god informasjon til de som berøres, og vi er skeptiske til om utdanningssektoren vil få dette til å fungere, sier Lauvset.

Datatilsynet mener at forskerne i stedet må innhente samtykke fra de som berøres.

- Forskere må be om elevens eller de foresattes samtykke før forskningen tar til. Da får de berørte reel kontroll med hva opplysningene brukes til. Eleven og de foresatte må også få direkte og god informasjon slik at de kan ta valgene sine med utgangspunkt i dette, sier hun.

Oppretter hjemmel for fylkeskommunalt system

Datatilsynet er positive til at departementet foreslår å hjemle fylkeskommunenes behandling av personopplysninger som skjer i Vigo IKS. Systemet eies av fylkeskommunene og skulle opprinnelig bli brukt til å administrere inntaksordningen for den videregående opplæringen. Bruken av systemet er senere utvidet, og det er uheldig.

- Bruken av Vigo bør etter vårt syn begrenses til det som var det opprinnelige formålet – å administrere inntaksordningen for den videregående skolen. Når opplysningene brukes til flere formål, blir det blant annet vanskelig for skolene å vite hvilke opplysninger de skal slette, og på hvilket tidspunkt. Vi risikerer dermed at opplysningene blir lagret lenger enn det de skal, sier Lauvset.

Last ned:

Datatilsynets høringssuttalelse om forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og folkehøyskolen (pdf)