Nasjonalbiblioteket bør ikke kunne høste fritt fra nettet

Kulturdepartementets forslag om pliktavlevering av digitalt materiell på Internett vil føre til at ytringer og opplysninger fra samtlige borgere vil bli lagret hos Nasjonalbiblioteket. Den enkelte bør få mulighet til å reservere seg, mener Datatilsynet.

Kulturdepartementet foreslår i en høring å endre pliktavleveringsloven, slik at den skal gjelde uansett hvilket medium dokumentene er utgitt i. Nasjonalbiblioteket får hjemmel til å høste inn norsk materiale som er gjort allment tilgjengelig på Internett. Men hva ligger i «allment tilgjengelig»?

Kulturdepartementets utgangspunkt er at nærmest alle ytringer og opplysninger skal bevares, at det skal skje uavhengig av hvem som har sagt hva, og uavhengig av om den som har publisert ytringen ønsker at ytringen skal bevares for ettertiden, eller ikke. Datatilsynet er ikke enige i et slikt utgangspunkt.

Må kunne si nei

- Alle må ha mulighet til å legge ting bak seg, og kunne kreve at egne ytringer, for eksempel i en privat blogg, skal kunne slettes og bli glemt. Vi mener at departementet har satt til side dette viktige personvernprinsippet i sitt forslag, sier Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.  

Departementet mener at de som ikke ønsker å få sitt innhold samlet inn og bevart for ettertiden må passordbeskytte dette. Det betyr at ingen andre måter å beskytte innholdet på, slik som å gjøre innhold utilgjengelig for søkemotorer, skal hindre Nasjonalbiblioteket fra å samle inn opplysningene.

- Den enkeltes ønske om å reservere seg mot spredning og innsamling av egenprodusert innhold må respekteres. Det må legges til rette for en god reservasjonsordning, slik at vi alle, så langt mulig, kan bestemme over egne opplysninger, sier Thon.

Opplysningene bør anonymiseres

Departementet mener det er nødvendig at alle ytringer må kunne knyttes til identifiserbare personer. Anonymisering av opplysninger er derfor ikke aktuelt, i følge departementet. Datatilsynet støtter ikke et slikt syn.

- Anonymiserte data vil i en del tilfeller kunne gi like interessant og viktig kunnskap om norsk kultur- og samfunnsliv som identifiserbare data. Vi ser at det for eksempel er viktig å kunne forske på hvordan nordmenn brukte sosiale medier på 2000-tallet, men ikke nødvendigvis hvem som skrev hva, sier Thon.

For strenge vilkår for å kunne kreve sletting

Datatilsynet mener også at de foreslåtte vilkårene for å få slettet informasjon som lagres hos Nasjonalbiblioteket er for strenge. Departementet åpner bare for sletting av dokumenter med sensitiv informasjon, dokumenter som aldri skulle vært offentliggjort, eller informasjon som er publisert av en tredjeperson.

- Også informasjon som ikke er sensitiv i lovens forstand bør kunne kreves slettet. Vår erfaring er at mange ønsker å slette opplysninger som de oppfatter som følsomme, som for eksempel informasjon om økonomiske forhold. Den nye pliktavleveringsloven bør åpne for dette, sier Thon.

Plikt til å informere

Datatilsynet savner også en vurdering av folks rett til å få informasjon om hva som samles inn fra Nasjonalbibliotekets side. - Det bør innføres en plikt for Nasjonalbiblioteket til å informere aktivt ved innhøsting fra private blogger og andre nettsteder. Hver enkelt av oss bør få en eller annen form for melding når informasjon om oss samles inn, og arkiveres for evigheten, sier Thon.

Last ned: