Gjeldsregisteret bør ikke opprettes

Barne- og likestillingsdepartementet foreslår et nasjonalt register over usikret kreditt. Ideen har vært fremmet flere ganger før. Forslaget inneholder få nye argumenter, og Datatilsynet er derfor fortsatt skeptisk til å innføre et slikt gjeldsregister.

Hovedargumentet mot et slikt register er at det, i beste fall, vil kunne hjelpe svært få av alle de som vil måtte registreres. Registeret er foreslått å omfatte alle som har handlet med kredittkort eller på avbetaling og lignende. Dette gjelder svært mange sammenlignet med hvor mange gjeldsofre det er i Norge.

Dersom dette skal være et nyttig verktøy for kredittopplysningsbyråer, og andre kredittytere må kvaliteten være god. Datatilsynet mener det vil være svært krevende både å samle inn opplysningene, og å opprettholde datakvaliteten i registeret. Flesteparten av opplysningene som behandles vil også være overflødige, fordi de aller fleste i registeret vil betjene sin gjeld uten problemer.

Ved innføring av gjeldsregisteret

Fordi forslaget ikke er veldig ulikt tidligere forslag, viser Datatilsynet til i sine argumenter i et tidligere høringssvar fra 2008 samt Bjørn Erik Thons e-post til en arbeidsgruppe som jobbet med temaet i 2011. Utover dette, kommenterer Datatilsynet hva departementet må ta hensyn til dersom forslaget likevel blir vedtatt. Her argumenterer tilsynet for at registeret:

  • bør ha rapporteringsplikt også for kreditt sikret av kausjonist.
  • bør ha en nedre beløpsgrense på 10 000 for innrapportert kreditt.
  • bør inneholde opplysninger om både kredittramme og saldo.
  • ikke bør inneholde opplysninger om kredittyter.
  • må oppfylle grunnkravene i personopplysningsloven om at opplysningene skal være ”korrekte og oppdaterte”.
  • kun bør være tilgjengelig for kredittopplysningsbyråer og kredittytere.
  • ikke bør inneholde opplysninger om gjeldshistorikk.

Registrering av enkeltpersoners kreditt til bruk ved kredittvurdering - Datatilsynets høringsuttalelse (pdf)