Én har fått medhold i Google-sletting

Datatilsynet har behandlet de fem første klagene på at Google ikke vil fjerne belastende søketreff fra trefflista.

I mai i år påla EU-domstolen Google å gi enkeltpersoner mulighet til å søke om å bli fjernet fra søkemotorens trefflister. Dommen ga Google og andre søkemotorer et ansvar for den behandlingen av personopplysninger som gjøres når de indekserer nettsider. Den innebærer dermed også et krav til søkemotorene om å respektere grunnleggende personvernrettigheter.

Avgjørelsen styrket retten til å bli glemt, skrev Bjørn Erik Thon i Personvernbloggen den gangen.

Nasjonale personvernmyndigheter ble klageinstans for Googles egne avgjørelser om hvem som kan få navnene sine fjernet. Nå har Datatilsynet i Norge som en av de første personvernmyndighetene internasjonalt fattet vedtak i to saker, og varslet vedtak i en tredje. 

En fikk medhold, to ikke

I to av sakene har klager ikke fått medhold. Vurderingen er at sakene fortsatt er av offentlig interesse. Det er snakk om to kriminalsaker.

I den tredje saken har en idrettsutøver fått medhold i klagen, og navnet hans vil dermed kunne slettes fra trefflistene. Han fant det belastende at det kom opp som søketreff på Google at han var tatt for doping. Utøveren ble frikjent for dopinganklagene, men det fremgikk ikke av treffene du fikk opp om du søkte på navnet hans. 

– I denne saken gir søketreffene et misvisende bilde av virkeligheten. Det er et viktig moment i EU-dommen at der søketreff gir misvisende inntrykk, skal det være lettere å få gjennomslag for sletting, sier Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon.

Offentlig interesse

Hva som er av offentlig interesse har vært noe av det Datatilsynet har vurdert nøye i disse sakene. I Google-dommen uttaler EU-domstolen at man må gjøre en avveining der interessen til den registrerte som hovedregel vil veie tyngre enn interessen til Google og allmenheten. Vektingen vil likevel kunne slå motsatt ut basert på en konkret vurdering av informasjons art og sensitivitet, særlig dersom den registrerte har hatt en rolle i det offentlige liv. I den grad det finnes en offentlig interesse i å ha tilgang til informasjonen, vil interessen til Google og allmennheten kunne veie tyngre enn interessen til den registrerte.

Første avgjørelser

Av de resterende sakene Datatilsynet har behandlet, har én blitt trukket fordi vedkommende fikk medhold hos Google. En sak har løst seg fordi webmaster på nettstedet hvor opplysningene var publisert sørget for å avindeksere nettsiden med informasjon om klageren. I disse to sakene har Datatilsynet derfor ikke fattet vedtak. 

Den såkalte «Google-dommen» falt i EU-domstolen i mai i år. Slik dommen tolkes av europeiske personvernmyndigheter, gir dommen enkeltpersoner på visse vilkår rett til å kreve at informasjon om dem ikke skal dukke opp ved søk på deres navn. Informasjonen vil likevel være tilgjengelig på nett, men vil ikke dukke opp om man søker kun på navnet til den det gjelder i søkemotoren.

Færre nordmenn får medhold

Google har totalt mottatt 150 000 forespørsler fra EU-borgere om å få søketreff fjernet. 1600 av søknadene kommer fra Norge. I snitt har rundt 40 prosent av søkerne fått gehør for å få søketreffene fjernet fra listene. For de norske søkerne er tallet noe lavere, 37 prosent, viser Googles tall. 

Oppdatering 31.10.14: Google har publisert oppjusterte tall. Norske søkere får nå medhold i 39 prosent av sakene Google behandler, mens EU-borgere får gehør i 41 prosent av sakene.