Kamera og digital undervisning i koronasituasjonen
Fem tips om bruk av kamera i skole- og undervisningshverdagen.
Fem tips om bruk av kamera i skole- og undervisningshverdagen.
Koronasituasjonen og hjemmeundervisning har bragt frem nye personvernproblemstillinger sammenlignet med normal, fysisk klasseromsundervisning. En vanlig skolehverdag hvor man møtes fysisk, innebærer normalt ikke behandling av personopplysninger på den måten digital undervisning medfører.
Endringene i undervisningsformen gjør at man må tenke på personvernet til de som deltar på en helt ny måte.
Datatilsynet mottar mange henvendelser fra elever, studenter, undervisningsinstitusjoner og lærere vedrørende bruk av kamera i digital undervisning. Det stilles spørsmål om lovligheten av å kreve at deltakere i undervisning har kameraet sitt skrudd på.
Mange ønsker at elever og studenter skal ha kameraet sitt skrudd på og på den måten vise at de deltar i undervisning, og det er flere tilfeller hvor de som ikke har kameraet påskrudd blir registrert med fravær.
Samtidig er det også mange som beskriver at påskrudde kameraer oppleves belastende, stressende og ubehagelig.
Ulempene som beskrives er for eksempel at det kjennes som overvåking, at man ikke har kontroll på hvordan bilder av seg selv brukes og at det avslører hjemmeforhold man ikke ønsker å vise frem. Det er også reaksjoner på begrunnelsene som oppgis for krav om at kameraer skal være på.
Datatilsynet har også blitt kontaktet av lærere/forelesere som mener at det er en ulempe å alltid måtte ha på kameraet sitt når de gir undervisning.
Det er vanskelig for Datatilsynet å ta stilling til om krav om bruk av kamera er lovlig eller ikke. Personvernregelverket svarer ikke klart på slike konkrete problemstillinger. Det er imidlertid klart at digital kommunikasjon tvinger frem et behov for å gjøre vurderinger av ulemper opp mot hva man oppnår, i tillegg til at man må tenke på om løsningene er gode nok sikkerhetsmessig.
Datatilsynet ser at det kan være legitime grunner til at kameraet skal være påskrudd, men mener samtidig at det sannsynligvis ikke er nødvendig hver dag gjennom hele dagen.
Formålet eller formålene må først defineres – hva ønsker man å oppnå med å ha på kameraene? Klart angitte og definerte formål er en forutsetning personvernregelverket oppstiller. Kravet om påskrudde kamera må også ha klar sammenheng med undervisningsformålene.
Det neste spørsmålet som må besvares er om kamerabruken er egnet og nødvendig for å oppnå formålet, og om det er mulig å oppnå det samme med andre og mindre belastende metoder. Som eksempel kan man vurdere om det er forskjellige behov i forskjellige undervisningsformer. Rene forelesninger kan kanskje gjennomføres uten kamera, mens det i diskusjoner kan være større grunn til at kameraet skal være på.
Kontroll av om noen er tilstede eller som virkemiddel for å vurdere responsen på en lærers undervisning, kan være legitime grunner til å ha kameraet på. For å vurdere om noen er tilstede, kan det som eksempel være tilstrekkelig at kameraet er på i begynnelsen og i slutten av en time.
Ved å være bevisste på når man krever at kameraet er på og hvorfor, i tillegg til å involvere og høre på elevenes/studentenes argumentasjon, vil man kunne redusere belastningen og ulempene.
Det er også viktig å ta individuelle hensyn der ulempene oppleves ekstra store for enkelte. Vi har sett eksempler på at elever kan kontakte lærer og avtale at kameraet kan være avslått, og vi har også sett at enkelte skoler anbefaler at elevene bruker nøytrale bakgrunner som ligger i løsningene de bruker.
Det er gode argumenter både for og imot bruk av kamera. For å sikre lovligheten må man gjøre vurderinger som skaper balanse mellom det omfanget elevene må tåle gjennom å ha på kamera noe, og det lærerne og skolene må tåle av litt mindre oversikt og kontroll enn om man var i en vanlig klasseromssituasjon.