Deling av bilder

Når du skal dele eller publisere bilder eller film der personer er motivet, må du forholde deg til både personopplysningsloven og åndsverkloven. I tillegg bør du vurdere om det er etisk riktig å videreformidle bildene eller filmene.

Hvis det oppstår en konflikt, er det den som har delt bildene eller filmen som må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig er gitt.

Portrettbilder eller film av enkeltpersoner

Portrettbilder er bilder som viser en eller flere bestemte personer, altså bilder der personene er hovedmotivet. Skal du publisere slike bilder på nett eller dele dem med andre (selv om det er i lukkede grupper), må du ha samtykke fra den eller de som er avbildet før bildet publiseres. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av personens dødsår (åndsverkloven 45 c). Dette gjelder også film/video, og det gjelder enten du har tatt bildene eller bare videreformidler dem.

Dersom det gjelder bilder av barn eller andre personer som ikke kan gi gyldig samtykke selv, må foresatte eller verger eventuelt gi samtykke på disse sine vegne.

Klassebilder er også definert som portrettbilder siden det er personene som er hovedmotivet. Hvis en skole ønsker å publisere klassebilder på sine hjemmesider, kan dette bare gjøres dersom det er innhentet et godkjent samtykke fra alle på bildet, og fra deres foresatte dersom elevene er under 15 år.

Samtykke skal hentes inn før offentliggjøringen. Publiserer du familiebilder eller festbilder av omgangskretsen må du derfor ha samtykke fra alle som kan identifiseres på bildene. Dette gjelder selvsagt uansett om bildene publiseres på en hjemmeside, på en blogg, på sosiale medier eller andre nettsider. Det gjelder også om bildene deles i lukkede grupper slik som Facebook-grupper med flere medlemmer. Brudd på disse reglene kan være straffbart.

Høyesterett har dessuten slått fast at det er straffbart å videresende særs utleverende bilder slik som nakenbilder av en person uten at det er gitt samtykke.

Situasjonsbilder

Situasjonsbilder kan derimot offentliggjøres uten samtykke fra de avbildede så lenge bildene er harmløse og ikke på noen måte er krenkende for de som er avbildet. Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog eller hendelser som har allmenn interesse.

Når det gjelder bilder av krenkende situasjoner eller mer spesielle anledninger, for eksempel der man ser ventende på et legekontor eller peroner i et badeanlegg eller på en strand, bør disse normalt ikke publiseres på Internett uten samtykke.

Det kan av og til være vanskelig å avgjøre hva som er et situasjonsbilde og ikke portrettbilde, og om situasjonen kan være krenkende for noen.

Som hovedregel bør man derfor be om samtykke dersom bilder eller filme skal offentliggjøres. Husk også at dersom det gjelder bilder eller film av kriminelle handlinger (for eksempel noen som stjeler), er ikke det god nok grunn til å publisere det på nett. Bildene eller opptakene må da overleveres til politiet. Ved å publisere dette på nett slik at gjerningspersonen identifiseres, kan du havne i straffansvar selv siden det som gjøres bryter med lovverket.

Spesielt om barn og unge

Når det gjelder barn og unge er det de foresatte som tar avgjørelsen - selv om publiseringen gjelder barnet. Det er derfor svært viktig at de voksne viser ekstra stor varsomhet ved publisering av bilder av barn. 

Når skoler, barnehager, organisasjoner eller lignende ønsker å legge bilder på nett, må de foresatte gis anledning til å reflektere over om de virkelig ønsker at bilder og andre personopplysninger om eget barn skal være tilgjengelig over nettet. Vi har laget et eget veiledningshefte om bilder av barn på nett der du kan lese mer om dette, samt finne konkrete råd og tips. Heftet egner seg godt som både informasjons- og diskusjonsgrunnlag for skoler, barnehager eller andre som ønsker å fotografere og eventuelt dele bilder av barn.

En publisering på skolens hjemmesider eller andre nettsider må omtales spesielt i et samtykkeskjema som de foresatte får på skolen. Det er viktig at de foresatte gis god nok informasjon før de blir bedt om å gi samtykke til fotografering og eventuell publisering - med eller uten fullt navn - på nett. I den forbindelse bør det også informeres om at de foresatte til enhver tid har anledning til trekke dette samtykket tilbake. Vi har laget noen forslag til hva en slik samtykkeerklæring bør inneholde.


Uønsket publisering?

Dersom noen har publisert eller delt bilder, filmer eller annet om deg uten lov kan du følge disse rådene:

  1. Kontakt personen som har delt informasjonen. Vet du hvem som har lagt ut de uønskede opplysningene om deg? Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes.

  2. Kontakt de som eier nettstedet. Dersom du ikke vet hvem som har lagt ut opplysningene, eller de ikke vil høre på deg, kan du kontakte nettstedet (domenet) der opplysningene er publisert. For å finne ut hvem som eier et norsk domene, kan du gå inn på den norske whois-databasen.

  3. Kontakt noen som kan hjelpe. Slettmeg.no gir råd og hjelp til fjerning av uønsket informasjon på nettet. De har mange gode veiledninger og sletteguider til hvordan du kan gå frem for å fjerne informasjon selv på ulike nettsteder og applikasjoner.

    Dersom du har prøvd alt ovenfor, men den som har publisert informasjonen om deg ikke vil fjerne den likevel, kan du ta kontakt med oss i Datatilsynet. Legg da ved den eventuelle skriftlige korrespondansen du har med den eller dem som har publisert noe om deg.

    Konfliktrådet kan også hjelpe deg med å løse fastlåste konflikter, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter. De tilrettelegger for møter der dere selv gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger. Konfliktråd er en gratis statlig tjeneste for alle i alle aldre. Ta kontakt med ditt lokale konfliktråd for mer informasjon om hvordan de kan hjelpe deg. Mange saker om netthets havner hos Konfliktrådet.

  4. Kontakt politiet. Mener du at opplysningene som er publisert er så ekstreme at de må fjernes raskt, bør du kontakte politiet. Ta et skjermbilde. Anmeld forholdet! Særlig alvorlige episoder bør rapporteres til KRIPOS.

Du kan eventuelt lese mer om uønskede hendelser på nett på vår eksterne nettressurs dubestemmer.no

Hjelp til sletting?

Slettmeg.no er en råd- og veiledningstjeneste for deg som føler deg krenket på nett. Dersom du trenger hjelp kan du kontakte Slettmeg.no enten på telefon, e-post, kontaktskjema eller på sosiale medier. Blant deres guider vil du også finne nyttige tips for hvordan du kan gå frem for å få slettet opplysninger.

Hjelp til sletting?