Retting og sletting av personopplysninger

Virksomheten skal rette eller slette opplysninger om deg når de er feilaktige, mangelfulle eller unødvendige.

Virksomheter kan rette mangelfulle personopplysninger ved å markere dem og supplere med korrekte opplysninger, eller slette dem.

Hvis opplysningene har betydning som dokumentasjon, skal de markeres og så suppleres med korrekte opplysninger. Dette er den riktige fremgangsmåten når en feilaktig opplysning kan få betydning, for eksempel om den ligger til grunn for et vedtak i en barnefordelingssak.

Unødvendige personopplysninger skal slettes

Virksomheten skal slette opplysninger som ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre formålet med behandlingen. Dette gjelder selv om opplysningene ikke er mangelfulle.

Dersom et dokument blir åpenbart misvisende etter sletting av opplysninger, og det ikke er mulig å supplere med de korrekte, skal hele dokumentet makuleres.

Datatilsynet kan pålegge sletting

Datatilsynet kan bestemme at en virksomhet må slette personopplysninger når tungtveiende personvernhensyn tilsier det. Dette gjelder selv om opplysningene vil kunne ha betydning som dokumentasjon. Opplysninger som slettes skal erstattes med registrering av korrekte og fullstendige opplysninger dersom det ligger til rette for det.

Retting og sletting omtales i personopplysningsloven §27 og §28.

Annet om sletting

  1. Annen lovgivning kan begrense sletteplikten: Plikten til å slette opplysninger etter personopplysningsloven er i noen tilfeller begrenset av annen lovgivning. Dette gjelder for eksempel ved arkivering. Regnskapslovens krav til oppbevaringstid er et slikt eksempel.
  2. Sperring av opplysninger: Et alternativ til sletting er å pålegge at personopplysningene sperres, slik at tilgangen til opplysningene begrenses til bestemte personer eller situasjoner.
  3. Opplysninger til historiske, vitenskapelige og statistiske formål: Personopplysninger kan oppbevares til historiske, vitenskapelige og statistiske formål selv om de ikke lenger er nødvendige etter sitt opprinnelige formål. Forutsetningen er at samfunnets interesse i oppbevaring klart overstiger den registrertes interesse i personvern.
  4. Sterkt belastende opplysninger: Som registrert kan du kreve at sterkt belastende opplysninger om deg skal sperres eller slettes. Virksomheten skal i så fall gjøre dette etter en helheltsvurdering.

Spesielt om retting om sletting

Arbeidsgivere, ansatte og tillitsvalgte må ha et bevisst forhold til hvilke opplysninger som lagres i en arbeidstakers personalmappe, til hvilke formål og hvor lenge.

Helseopplysningene dine registreres en rekke steder, som i journaler og i andre helseregistre. Som registrert har du rett til innsyn i opplysninger som er lagret om deg. Du har også rett til å få rettet opplysninger som er feil, i noen tilfeller også slettet.

Retten til å bli glemt gir deg mulighet til å be Google eller andre søkemotorer om å få fjernet visse søketreff som dukker opp ved søk på ditt navn.

Har du rett til å få profilen din sletta frå nettet? Og kan nettenester som Facebook nekte sletting mot din vilje?

Hjelp til sletting?

Slettmeg.no er en råd- og veiledningstjeneste for deg som føler deg krenket på nett. Dersom du trenger hjelp kan du kontakte Slettmeg.no enten på telefon, e-post, kontaktskjema eller på sosiale medier. Blant deres guider vil du også finne nyttige tips for hvordan du kan gå frem for å få slettet opplysninger.

Hjelp til sletting?

Spørsmål og svar

Se flere spørsmål og svar