Personvernundersøkelsen 2009

Folk sier de setter klare grenser for hvilken informasjon de ønsker å dele med hvem. Det viser en personvernundersøkelse om integritet.

Personvernundersøkelsen 2009 viser at folk si er de setter klare grenser for hvilken informasjon de ønsker å dele med hvem. Enkelte temaer er det naturlig å dele med en vidkrets av kollegaer og bekjente, mens andre temaer ønsker folk kun å dele med nærmeste familie og venner. Undersøkelsen viser at opplysninger som tradisjonelt betraktes som sensitive, ikke nødvendigvis er de opplysningene folk oppfatter som mest følsomme.

Informasjon om politisk tilhørighet og religiøsoverbevisning kunne en stor andel tenke seg å dele åpent med mange. De temaene folk helst ikke vil snakke om med andre enn den aller nærmeste krets, er utbrenthet, depresjon og planlagte familieforøkelser. For disse  temaene er det ikke store forskjeller mellom eldre og yngre. Når det kommer til denne typen svært sensitive temaer ser det ut til at de aller fles te, uavhengig av alder, utdanning og inntekt, har samme følelse av hvor grensen går for hvem de vil snakke med.

Selv i dag med så mange ulike måter å kommunisere på, viser undersøkelsen at de aller fleste syns samtalen ansikt til ansikt er mest naturlig å bruke når personlig informasjon skal formidles. En samtale ansikt til ansikt har unike kvaliteter. Personlig tilstedeværelse gir bedre muligheter for fortrolighet og gjensidig støtte, og man har bedre kontroll over hvem som lytter. Bruken av telefon ligger også jevnt høyt og varierer heller ikke mye etter tema. Likevel svarer bare nesten halvparten så mange at de synes det er naturlig å bruke telefon til å dele personlige opplysninger, sammenlignet med prosentandelen som vil benytte samtale ansikt til ansikt. Jo mer sensitivt man opplever temaet, jo strengere vil man styre hvem som får mottainformasjonen. Dette gjenspeiles i hvilke kommunikasjonskanaler man synes det er greit å benytte. Undersøkelsen viser at folk er svært forsiktige med å bruke Internett til å formidle sensitive opplysninger.

Det har utviklet seg en oppfatning av at det normale blant de unge er omfattende og ukritisk deling av informasjon på Internett. Personvernundersøkelsen underbygger imidlertid ikke denne oppfatningen. Yngre mennesker deler personlige opplysninger noe mer åpent enn eldre, men alder gir ikke utslag for temaene som oppfattes som mest personlige. Ungdommene er en interessant gruppe som kan si noe om hvordan det kommer til å bli fremover. Det er ikke tvil om at normene for å eksponere seg endres, men vår undersøkelse viser at også unge mennesker er forsiktige i bruken av kommunikasjonskanaler på Internett når det kommer til de mest sensitive temaene. Det blir spennende å se om dette vil utvikle seg videre. Vil folks integritetsgrenser forskyves når mulighetene til å dele personopplysninger er så mange?

Personvernet setter ikke grenser for hvilke opplysninger man får lov å dele med andre. Det handler mer om personlig integritet, og om at man skal ha muligheter til å kunne kontrollere spredningen av opplysninger om seg selv. Selv om stadig flere eksponerer seg på nett, har ikke personvernet på noen måte utspilt sin rolle. Det er tydelig at de aller fleste fortsatt har tydelige grenser for hvor langt de vil gå.