Kommunikasjonsvirksomheten

I Datatilsynets strategi for perioden 2011 til 2016 sier vi blant annet at to av våre prioriterte hovedaktiviteter er at vi skal skape oppmerksomhet om behovet for personvern og gjøre personvernspørsmål mer relevant i folks hverdag, samt at vi skal øke kjennskapen til lovfestede plikter og rettigheter både i befolkningen og i virksomheter. Dette skaper grunnlaget for all vår kommunikasjons-virksomhet.

www.datatilsynet.no

Nettstedet vårt, datatilsynet.no, er selve navet i kommunikasjonsvirksomheten vår. Veiledningstjenesten og kommunikasjons­avdelingen samarbeider om å identifisere behovet for informasjon på nettstedet, enten det dreier seg om informasjon til enkeltpersoner eller virksomheter. Basert på analyser av henvendelser og bruk av nettsidene, har samarbeidet resultert i mer brukertilpasset informasjon.

Nettredaktøren samarbeider også tett med veiledningstjenesten om saker som er til behandling i Datatilsynet og som offentligheten kan ha interesse av. Kommunikasjonsavdelingen utarbeider fortløpende nyhetssaker og oppdaterer veiledningsmateriale ut ifra dette.

Et resultat av omorganiseringen høsten 2014 (omtalt under «Organisasjon og budsjett»), er at de fire faggruppene har fått et særskilt ansvar for at det som ligger på nettsidene innen gruppas ansvarsområde er korrekt og oppdatert. Kommunikasjonsavdelingens medarbeidere deltar på gruppenes møter for å sikre at dette blir ivaretatt.

Statistikk
I 2014 hadde nettstedet totalt 185 000 besøk, mot 230 000 året før. Dette innebærer en nedgang på 24 prosent. Hver besøkende var i snitt innom tre sider hver. 

Dersom nedgangen i besøk fortsetter også i 2015, vil vi analysere nærmere hva dette kan skyldes, og hvordan utviklingen kan møtes. Vi må kanskje tenke nytt dersom det er slik at vårt eget nettsted er blitt mindre viktig for dem som søker etter informasjon om personvern og Datatilsynet.

Andelen mobilbrukere er stadig økende. 16 prosent av brukerne oppsøkte mobil­versjonen av nettstedet i 2014. Vi tror imidlertid at andelen brukere med mobile enheter er større enn hva dette tallet tilsier. Webanalyseverktøyet klarer ikke å identifisere 14 prosent av brukernes plattformer, og trolig utgjør en stor andel av disse mobil- og nettbrett. Dette viser at vår satsing på såkalt «responsivt design» (tilpasning til mobile enheter) var veldig riktig da nettstedet ble lansert.

Statistikken viser blant annet ellers at sidene om kameraovervåking er vårt mest leste veiledningsmateriale, med 16 000 sidevisninger. Spørsmål og svar-funksjonen vår er også mye brukt og har 30 000 sidevisninger. 

Nøkkeltall fra nettstatistikken:

  20131 2014
Antall sider på nettstedet (Google site search) 1 900 2 300
Antall besøk til nettstedet 230 000 185 000
Gjennomsnittlig besøksvarighet -2 3 min og 29 sek
Antall søk i søkemotoren på datatilsynet.no 43 000 30 000
Andel besøk fra mobile enheter 15 % 16 %
Antall publiserte nyhetssaker 60 63

1. Det nåværende nettstedet ble lansert i 2013, derfor har vi ikke sammenlignbare tall fra tidligere år
2. Vi hadde ikke tilgang på denne type tall før i 2014


Brukertesting og ekspertvurdering

I september 2014 gjennomførte vi en brukertest av nettstedet vårt. De åtte brukerne som deltok i testen var overraskende entydige i sin dom, selv om de representerte vidt forskjellige brukergrupper. Noen av hovedfunnene var at brukerne hadde problemer med å forholde seg til den overordnede menyen og til den mer utvidede menystrukturen. Pdf-dokumenter på nettstedet var heller ikke ønskelig. Et flertall av testerne fremholdt likevel at de i det store og det hele var godt fornøyd med nettstedet.  

Høsten 2014 fikk vi også en rapport fra konsulentfirmaet Funka Nu om tilgjengeligheten på nettstedet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Nettstedet ble vurdert opp mot kravene til universell utforming. Rapporten var klar på at datatilsynet.no har et stykke igjen før det tilfredsstiller kravene til tilgjengelighet som ligger i diskriminerings- og tilgjengelighets­loven (som trådte i kraft 1. juli 2014). Som eksisterende nettsted er vi imidlertid ikke bundet av loven før i 2020. Rapporten fra Funka Nu pekte blant annet på at skjemaene våre er mangelfulle både når det gjelder kode og muligheter for innlevering på nett. Vi har som følge av denne rapporten lagt planer for hvordan manglene skal utbedres i 2015.

Kronikker, personvernblogg og sosiale medier

I mange sammenhenger vil det være mest formålstjenlig å respondere på et dagsaktuelt tema, for eksempel et medieoppslag, ved å gi et raskt tilsvar på vår egen blogg, Personvernbloggen.no.

Slike tilsvar kan kjapt videreformidles i blant annet sosiale medier. Dette som et alternativ til å måtte forholde oss til usikkerheten knyttet til om, og når, vi faktisk får inn en kronikk eller et debattinnlegg i en avis. I 2014 hadde vi likevel ni egenproduserte kronikker og debattinnlegg på trykk i andre medier.

Vi har publisert 50 innlegg på bloggen vår i 2014, og antallet besøk på bloggen har mer enn doblet seg fra 2013. I tillegg til å sende ut nyhetsbrev, benytter vi dessuten Twitter til å spre blogginnleggene våre, og vi ser at Personvernbloggen ofte danner utgangspunkt for en dialog med interessenter på Twitter. Vi er fornøyde med variasjonen på temaer i 2014, og er tilfreds med at vi har rekruttert nye skribenter internt i Datatilsynet i løpet av året. Vi har dermed posisjonert oss godt for å bygge videre på denne positive trenden.

Vi følger rutinemessig og aktivt med på hva som skrives om Datatilsynet på Twitter, og besvarer de aller fleste av spørsmålene som blir rettet til oss. I løpet av året publiserte vi 193 meldinger på Twitter, mot 220 året før. Ved årsskiftet hadde vi 12 392 følgere. I tillegg benytter flere medarbeidere sine individuelle twitterkontoer til å formidle personvern på Datatilsynets vegne. 

Noen nøkkeltall fra kommunikasjonsvirksomheten for de siste årene:

  2011 2012 2013 2014
Kronikker og debattinnlegg 6 10 8 9
Innlegg på Personvernbloggen* - - 41 50
Besøk på Personvernbloggen - - 8 000 20 000
Twittermeldinger 275 391 220 193
Twitterfølgere 4 900 7 500 10 065 12 392
Antall mediehenvendelser 1 120 876 850 800

*Bloggen ble opprettet i februar 2013


Mediekontakt

I løpet av året har Datatilsynet registrert 800 besvarte mediehenvendelser. Vi opplever fremdeles stor interesse fra medienes side, selv om antall registrerte mediehenvendelser er noe lavere enn tidligere år.

Registreringssystemet vårt i denne sammenhengen er ikke etablert med statistikk som formål, men for å sikre en best mulig oversikt og koordinering av vår kontakt med mediene. Vi registrerer derfor bare førstegangshenvendelser. En større andel henvendelser enn tidligere blir også besvart direkte av ledere og fagpersoner uten alltid å bli registrert av kommunikasjonsavdelingen. Det eksakte tallet henvendelser er derfor noe høyere.

Noen saker har fått særlig medieomtale i 2014. Flere av disse er nærmere omtalt under respektive områder i neste kapittel:

  • Den internasjonale personverndagen 28. januar og konferansen vi arrangerte i fellesskap med Teknologirådet.
  • Datatilsynets personvernundersøkelse 2013/2014.
  • Datalagringsdirektivet ble kjent ulovlig av EU-domstolen.
  • PST ville lagre stordata fra blant annet sosiale nettsamfunn.
  • Aftenpostens avsløring av såkalte IMSI-catchere i Oslo.
  • Politiets bruk av kameraovervåking av gater og torg i ulike byer og tettsteder.
  • Etteretningsbataljonen fikk overtredelsesgebyr for registreringen av journalister.
  • Barn og unges personvern. Overvåking fra foreldrenes side og publisering av bilder av barn.
  • Hacking av bilder fra Snapchat (via tjenesten Snapsaved).
  • Personvern i skolen – lansering av samlerapporten vår.
  • Retten til å bli glemt. Søkemotorer og av­indeksering (EU-domstolen og Google).
  • Publisering av skattelister og registrering av hvem som søker.
  • Kameraovervåking og tilgang til opptak via nettet på grunn av dårlig sikring.
  • Overgangen til kontantløst samfunn.
  • Forslag om opprettelse av gjeldsregister.
  • Internet Sweep Day 2014 – kartlegging av personvern i ulike mobilapplikasjoner


Vi har lagt en del ressurser i å ta initiativ til redaksjonelle artikler og nyhetsinnslag. Vår erfaring er at dette kan gi større uttelling, til betydelig mindre ressursbruk, enn å kanskje få inn en kronikk eller et debattinnlegg i ulike medier.

Eksempler på innsalg av saker i 2014 er:

  • Pressemøte i januar om tall og utviklings­trekk fra 2013, samt våre planer for 2014.
  • Den internasjonale personverndagen.
  • Lansering av samlerapporten om personvern i skolen.
  • Barn og unges personvern. Deltakelse i TV2s «God morgen Norge» og Dagbladets «Magasinet +».


Vi er også opptatt av å prioritere å stille til debatter og studiosamtaler om temaer som berører personvernet. Vi har derfor deltatt i mange slike sammenhenger også i 2014, og da særlig i NRK Dagsrevyen, Dagsnytt 18 og Her&Nå, men også i TV2 og P4. Debattene har blant annet handlet om følgende temaer:

  • PSTs ønske om å benytte stordataanalyse av sosiale medier.
  • Schibsteds registrering av brukerdata
  • det kontantløse samfunn
  • foresattes overvåking av barn på sosiale medier
  • skattelister
  • forslag om opprettelse av gjeldsregister
  • forsikringsselskapers overvåking av kunder ved mistanke om forsikringssvindel


Foredragsvirksomheten

Datatilsynet ønsker å være synlig og tilstede på arenaer der vi møter representanter fra virksomheter, interesseorganisasjoner og andre aktører. Å stille med foredragsholdere, innledere, holde innlegg eller delta i paneldebatter på ulike arrangementer, er en viktig del av dette arbeidet. 

I 2014 har vi holdt 170 foredrag på eksterne arrangementer, mot 149 året før.

Vi får en rekke forespørsler om å holde foredrag gjennom hele året. Disse forespørslene vurderer vi ut fra satsingsområdene i virksomhetsplanen vår, antall deltakere, tema og kapasitet på aktuelt tidspunkt. Vi har et mål om å holde mellom 120 og 150 eksterne foredrag i løpet av året.

Foruten generelle foredrag om personvern, overvåking og Datatilsynets oppgaver, har vi holdt flest foredrag om:

  • lagring i nettskyen – utfordringer for personvernet og hvordan bruke dette riktig, både i offentlig og privat sektor
  • internkontroll, informasjonssikkerhet og digitalisering av offentlig sektor
  • helse, særlig om velferdsteknologi og tilgangsstyring
  • Big Data og hvordan dette utfordrer personvernet


Språk og forenkling

I 2012 ble det satt i gang ekstra klarspråk-tiltak i Datatilsynet, med bistand fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). I 2013 ble det så utarbeidet en egen språkprofil som ansatte i Datatilsynet skal benytte.

Arbeidet med klarspråk har fortsatt også i 2014. Med utgangspunkt språkprofilen vår, har vi gått gjennom alle malene for brev knyttet til tilsynsvirksomheten vår, med unntak av selve kontrollrapportene. Vi har jobbet med både språk og brevenes struktur. Malene har inntil nå hatt en lite gunstig og uoversiktlig struktur med en rekke lange og tunge formuleringer. Dette har ført til at mange medarbeidere skriver dem om, noe som igjen har ført til at det har oppstått ulike måter å kommunisere det samme på. De nye malene skal gjøre det enklere for mottageren å få tak i hva som er hovedbudskapet fra oss, i tillegg til at språket generelt vil kunne gjøre innholdet tydeligere. Dette vil også gjøre det enklere for våre ansatte å skrive strukturerte og gode brev.

Når det gjelder bruk av nynorsk i tekst­produksjonen vår på nett, mener vi å oppfylle mållovens krav på 25 prosent. To av tre stillingsannonser har også vært på nynorsk i 2014. Vi arbeider kontinuerlig med å bli bedre, da vi ikke anser oss for å være helt i mål enda.