Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Datatilsynet ble opprettet i 1980, og er et uavhengig forvaltningsorgan underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Vårt hovedmål er å bidra til at personvernlovgivningen etterleves, og at alle skal ha beskyttelse i tråd med gjeldende personopplysningsregelverk. Vi skal også fremme personvern som en sentral verdi i samfunnet. I dette arbeidet bruker vi ombudsrollen vår ved å ta i bruk ulike formidlingskanaler, og delta i offentlig ordskifte om personvern.

Personvern handler enkelt sagt om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Personvern er en menneskerettighet som skal sikre hensynet til den enkeltes personlige integritet, men det er også en ideell interesse og er svært viktig for å sikre felles goder i et demokratisk samfunn.

Det vil for eksempel være uheldig dersom enkeltpersoner begrenser sin deltagelse i den åpne meningsutvekslingen og politiske aktiviteten fordi de frykter at opplysninger om personlige forhold vil bli trukket frem og gjort til allmenn oppmerksomhet. Eller dersom de setter begrensninger på seg selv fordi de er redde for at myndighetene registrerer og lagrer opplysninger om deres kommunikasjon med andre, om ferdselsmønster, interesser eller uttrykk for holdninger. Datatilsynet må derfor jobbe aktivt for å oppnå en god ivaretagelse av personvernet i avveiingen mot andre samfunnsinteresser.

Målsettinger

For å realisere hovedmålet har Datatilsynet prioritert følgende hovedaktiviteter. Vi skal:

  • skape oppmerksomhet om behov for personvern og gjøre personvernspørsmål mer relevant i folks hverdag.
  • øke kjennskapen til lovfestede plikter og rettigheter både i befolkningen og i virksomheter.
  • stimulere til at personvernhensyn blir tatt tidlig i utviklingen av nye løsninger eller nytt regelverk, og fremme bruk av innebygd personvern.
  • gjennomføre tilsyn i prioriterte sektorer basert på risikoanalyse, systematisere og kommunisere funn fra tilsynene til aktuelle målgrupper, samt følge opp etterlevelse av pålegg.
  • delta aktivt i internasjonalt personvern­arbeid.

I 2014 har Datatilsynet valgt å fokusere særlig på personvern i helsesektoren, skole- og utdanningssektoren, justissektoren og ivaretagelse av personvern ved digitalisering av offentlig sektor. 

Virkemidler

For å nå den overordnede målsettingen har vi i hovedsak fem ulike virkemidler til disposisjon. Ved å ha kontinuerlig opp­merksomhet på hvordan vi kombinerer virkemidlene våre, kan vi oppnå en betydelig bedre effekt enn om vi benytter hvert virkemiddel alene.

Saksbehandling som virkemiddel

Gjennom saksbehandling tilegner vi oss erfaring og kunnskap om hvordan personvern­hensyn i praksis ivaretas. Spesielt skal vi ha oppmerksomheten rettet mot å identifisere systemfeil i virksomheter og bransjer.

Saksbehandling som virkemiddel har særlig vært brukt på sektorer der vi mottar mange henvendelser og klager.

Tilsynsvirksomhet som virkemiddel

Gjennomføringen av tilsyn gir oss et fakta­basert grunnlag for kommunikasjon til ulike bransjer og relevante aktører. Tilsyns­virke­middelet skal benyttes aktivt for å under­søke og avklare praksis, og til å følge opp konkrete problemstillinger i enkeltsaker. En aktiv tilstedeværelse gir signal om at regel­verket skal etterleves og at etterlevelsen blir kontrollert. Tilsynsvirksomheten inkluderer også bruk av kontrollhjemler i saks­behandlingen, som for eksempel når vi følger opp enkeltklager gjennom krav om redegjørelse.

Ved å gjennomføre tilsyn når nye løsninger tas i bruk, men før en praksis har satt seg, kan tilsynene medvirke til å forme et område videre.

Noen ganger benyttes kontrollene for å få bedre oversikt over et område eller en sektor, og for å skaffe et bedre grunnlag for å ta i bruk de andre virkemidlene. Andre ganger benyttes de for å holde oppe et trykk på en bestemt sektor – gjerne innenfor et bestemt tema.

Kommunikasjon som virkemiddel

For at øvrige virkemidler skal gi best mulig effekt, er kommunikasjonsvirksomheten et sentralt virkemiddel. Datatilsynet prøver derfor i økende grad å integrere kommunikasjons­­­virksomheten med de øvrige virkemidlene vi har til disposisjon. En del av kommunikasjonen og dialogen vår skjer derfor gjennom veiledningstjenesten, veilednings­møter og annen dialog med rammesettere og beslutningstakere.

Datatilsynet skal veilede og informere om personvernlovgivning og forvaltningspraksis. Kommunikasjonsvirksomheten benyttes derfor i stor grad for å spre informasjon om personvernets tilstand, samt til å skape debatt og gi uttrykk for synspunkter vi måtte ha som forvaltnings- og tilsynsorgan, og i rollen som ombud. Kommunikasjon har naturlig nok, vært det dominerende virkemiddelet ved utøvelse av vår ombudsrolle. Dette blir blant annet gjort ved utspill og kommentarer overfor mediene, foredragsvirksomhet og blogg­innlegg.

Kommunikasjon brukes med andre ord som et aktivt virkemiddel både ved utøvelse av Datatilsynets ombudsrolle, men også i rollen som forvaltningsorgan.

Organisatoriske, tekniske og økonomiske virkemidler

Deltagelse i ulike råd og utvalg er et godt virkemiddel for best å kunne påvirke aktører til å etablere god praksis. Det samme gjelder deltagelse i arbeid knyttet til personvern­fremmende teknologi og regelverksutvikling. Disse virkemidlene egner seg særlig på områder der det pågår større reformer og utviklingsarbeid, særlig dersom de er teknologidrevet. Stortingsmeldingen «Personvern – utsikter og utfordringer» fastsetter for eksempel et prinsipielt mål om innebygd personvern i alle sektorer. Det har derfor vært viktig å minne beslutningstagere om dette prinsippet i viktige prosesser.

Personvernombudsordningen er også et utpreget organisatorisk virkemiddel.

Når det gjelder overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, er det økonomiske virkemidler som i økende grad tas i bruk fra Datatilsynets side.

Kartlegging, utredning og analyse som virkemiddel

Utredninger og kartlegginger er en viktig kilde til kunnskap. Resultat av dette arbeidet legges til grunn ved bruk av øvrige virkemidler.

Personvernundersøkelsen som ble gjennomført i 2013, og sluttført og publisert i 2014, har for eksempel gitt et godt grunnlag for kunnskap og refleksjon omkring publikums holdninger og forventninger til ulike problemstillinger rundt personvern. I tillegg har undersøkelsen ved flere anledninger blitt benyttet som grunnlag for omtale i mediene. Utredninger og kartlegginger fungerer på samme måte. De gir dybde til ulike tema vi jobber med og kan være med på å skape oppmerksomhet i media, samt benyttes i vår argumentasjon både nasjonalt og internasjonalt.

Ressurs- og virkemiddelbruk

Tabellen under viser hvordan vi i hovedsak vurderer at Datatilsynet har gjort bruk av de 41 årsverkene vi har hatt til disposisjon i 2014.

Om lag 35 prosent av personalressursene har gått med til tilsynsvirksomhet, behandling av konsesjonssøknader, eller til øvrig saks­behandling. Dette utgjør i underkant av 15 årsverk. I kategorien «tilsynsvirksomhet» inngår både såkalte stedlige og brevlige tilsyn, samt saksbehandling hvor det benyttes kontrollhjemler i personvernlovgivningen.

Vi legger stor vekt på kommunikasjon og veiledning, og har derfor benyttet nesten en fjerdedel av personalressursene til dette, det vil si om lag ti årsverk. Her inngår vår juridiske og teknologiske veiledning, omfattende fore­drags­virksomhet, mediekontakt og annen kommunikasjonsvirksomhet.

Til personvernombudsordningen anslår vi ressursbruken til tre prosent, det vil si noe over ett årsverk, mens vi til utredning og analyse bruker noe over to årsverk.

Til vårt internasjonale arbeid bruker vi omlag halvannet årsverk (seks prosent).

I kategorien «fellesfunksjoner» inngår arkiv, personal- og økonomifunksjoner, IKT-drift og andre administrative oppgaver. Også kompetansebygging, strategi- og planarbeid og lederressursene regnes inn her. De 28 prosentene som går til slike interne felles­funksjoner utgjør nærmere tolv årsverk. Ett av disse kan knyttes til håndteringen av innsynsbegjæringer etter offentlighetsloven.

Vi vurderer denne ressursbruken som hensiktsmessig for 2014. Det har gått med en del ressurser til å endre vår organisasjonsmodell. Dette har naturlig nok gått på bekostning av vår saksbehandlings­kapasitet, og det har særlig gitt seg utslag i mindre tilsynsvirksomhet enn normalt. Vi regner med å realisere effektiviserings­gevinster fra den nye organisasjonsmodellen ut over 2015.