Arbeidstakers rettigheter

Hva skjer når arbeidsgiver iverksetter kontrolltiltak overfor sine ansatte i strid med regelverket? Ny rettspraksis trekker i retning av at det kan lønne seg med et lettvint forhold til lover og regler. Slik kan det ikke være.

(Artikkel publisert i fagforeningstidskriftet "Juristkontakt" nr. 6-2011)

Fafo-rapporten "Kontroll og overvåking i arbeidslivet" peker på at arbeidstaker utsettes for en rekke overvåkings- og kontrolltiltak i arbeidshverdagen, og antyder at regelverket er vanskelig tilgjengelig og lite kjent blant både arbeidsgivere og arbeidstakere. LO har jobbet aktivt for en gjennomgang av reglene, og Arbeidsdepartementet har igangsatt en kartlegging.  Det overordnede spørsmålet er om arbeidstaker er tilstrekkelig godt vernet eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre arbeidstakernes rettigheter.

Arbeidstaker er vernet mot inngående kontroll av arbeidsgiver gjennom en rekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven. Det stilles krav om at kontrolltiltak skal være saklig og ikke uforholdsmessig belastende. Det skal gjennomføres drøfting med tillitsvalgte, de ansatte skal gis informasjon, og kontrolltiltaket skal evalueres jevnlig. Personopplysninger som fremkommer av kontrolltiltaket skal ha behandlingsgrunnlag, bare brukes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i virksomheten, og ikke brukes til andre uforenlige formål. Videre skal opplysningen være relevante, oppdaterte, og ikke lagres lenger enn det som er nødvendig, og den enkelte har krav på innsyn i egne opplysninger.

For å styrke arbeidstakers vern har Arbeidstilsynet fått kompetanse til å gi pålegg og tvangsmulkt til arbeidsgivere som har iverksatt ulovlige kontrolltiltak. Datatilsynet har på sin side adgang til å ilegge overtredelsesgebyr. I tillegg trådte nye regler om arbeidsgivers innsyn i e-post i kraft 1. mars 2009.

En motsats til denne styrkingen av arbeidstakers rettigheter synes imidlertid å tegne seg gjennom rettspraksis. Fra prinsipielle avgjørelser som Gatekjøkken-kjennelsen fra 1991, hvor Høyesterett enstemmig kom til at skjult kameraovervåking av en ansatt skulle avskjæres som ulovlig ervervet bevis, går tendensen i retning av å tillate fremleggelse av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte. To nylig avsagte dommer fra lagmannsretten illustrerer dette.

I en sak fra Borgarting var det spørsmål om avskjæring av videobevis. Retten slo fast at kameraovervåkingen ikke har vært i samsvar med regelverket, det var ikke varslet at det ble gjort opptak, utstyret var skjult og regler for sletting var ikke fulgt. Likevel ble resultatet at beviset kunne fremlegges av hensyn til sakens opplysning.

I saken fra Hålogaland var spørsmålet om arbeidsgiver kunne fremlegge en sammenstilling av informasjon fra GPS-systemet for å bevise urettmessige krav om overtidsgodtgjørelse. Formålet med systemet var effektivisering og planlegging av arbeidsdagen. Lagmannsretten fant at kontrollformålet var uforenlig med det opprinnelige formålet og at det var ”overveiende sannsynlig at dette kontrollformålet må ha framstått som uventet og lite forutberegnelig for de ansatte”. Retten fastslo at den nye behandlingen ikke hadde behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven, at tiltaket ikke var drøftet med tillitsvalgte og at de ansatte ikke var gitt informasjon. Retten oppsummerte med at arbeidsgiver gjennom sammenstillingen av opplysningene ”i den hensikt å avdekke ureglementert overtid, uten på forhånd å ha fulgt foreskrevne saksbehandlingsrutiner, har skaffet til veie bevis på en utilbørlig måte”. Til tross for dette ble det gitt adgang til å fremlegge beviset. Lagmannsretten la vekt på at dette ikke vil føre til krenkelse av tungveiende rettssikkerhetshensyn og at opplysningene sannsynligvis kunne vært lovlig ervervet dersom arbeidsgiver hadde innledet en prosess for et nytt og fremtidig kontrolltiltak.

Selv om overvåkingen i de to nevnte sakene kan sies å skille seg fra Gatekjøkken-kjennelsen på flere punkter viser de siste lagmannsrettsdommene at når spørsmålet om bruk av opplysninger kommer på spissen, stilles arbeidsgiver som har et utpreget pragmatisk forhold til lovregler i en gunstigere posisjon enn arbeidsgiver som etterlever lovens krav. Vernet av arbeidstaker kan da fremstå som illusorisk. 

Avgjørelsene er en påminnelse om at det er behov for en tettere oppfølging for å sikre at arbeidstakers rettigheter blir ivaretatt. Det skal ikke lønne seg å bryte regelverket. Det kan derfor påventes en økt innsats fra flere hold hva gjelder kontrolltiltak i arbeidslivet – ikke minst fra Datatilsynet.