Skytjenester: Hva er egentlig IKT-Norges agenda?

Kronikk i digi.no den 26. september 2012

Markedet for skytjenester er i sterk vekst. Lavere kostnader og større fleksibilitet trekkes gjerne fram på plussiden, mens usikkerhet rundt lagringssted, tilgang til data og lite gjennomsiktlige kontrakter summeres på minussiden. Datatilsynet har i lengre tid jobbet med to svært viktige saker om skytjenester; en klagesak mot Narvik kommunes bruk av Google Apps og en uttalelse om Moss kommunes planlagte bruk av bruk av Microsoft Office 365.

I januar hadde Datatilsynet en grundig gjennomgang av Narvik kommunes avtale med Google, og konkluderte med at det var store mangler ved denne. Databehandleravtalen fylte ikke lovens krav, det var uklart i hvilket land dataene ble lagret, hvem hos Google som hadde tilgang og kanskje viktigst av alt; kommunen hadde ikke gjort en tilstrekkelig risiko- og sårbarhetsvurdering.

IKT-Norge var raskt ute med kritikk og mente lovverket måtte endres. Torgeir Waterhouse uttalte til digi.no at ” det er behov for en grundig vurdering av om lovverket som Datatilsynet forvalter unødvendig blokkerer cloud-løsninger”. Han mente videre at personopplysningsloven kunne være utdatert i møte med dagens teknologi.

Jeg fant kritikken uforståelig, og mente et rop om lovendring var å begynne i feil ende. Vi sto overfor et umodent marked der sterke internasjonale aktører pådyttet norske kommuner og bedrifter dårlige standardavtaler. Etter min mening burde en bransjeforening støtte opp om Datatilsynets prosess, og  bidratt til at norske virksomheter fikk gode rammevilkår, ikke jobbe for at regelverket tilpasser seg en dårlig forretningsmodell. Det var, etter min vurdering, en regelrett strategisk skivebom fra IKT-Norges side. 

Siden januar har kommunene Narvik og Moss, Google, Microsoft og Datatilsynet lagt ned et betydelig arbeid i disse sakene. Resultatet så vi på mandag, da Datatilsynets konklusjoner ble offentliggjort. I Narvik kommunes nye konsept var det gjort betydelige endringer til det bedre; det var gjort grundige risikovurderinger, det var inngått en skikkelig databehandleravtale, det var klarhet om lagringssted og hvem som hadde tilgang til dataene. Kort sagt; de har beveget giganten Google mange skritt i riktig retning, og det var et godt utført arbeid.  Tilsvarende opplevde vi med Moss og Microsoft. De involverte partene skrøt av prosessen, og som IT-sjefen Per Jacobsen i Narvik kommune sa på mandag: Datatilsynet har vært løsningsorientert og framtidsrettet i sine tanker. Også de andre aktørene har vist forhandlingsvilje og uttrykt tilfredshet med prosessen. Dette gjelder også besøkende fra tunge internasjonale aktører som har ønsket å utvikle sine tjenester i samsvarer med lovens krav.

Men altså ikke IKT-Norge og Torgeir Waterhouse. Han er ”sterkt kritisk” til måten saken har vært behandlet på. I en uttalelse til digi.no mener han vårt arbeid i denne saken har svekket tilliten til skytjenester og håper at vi ”slipper flere saker av denne karakteren”.

Igjen finner jeg kritikken fra IKT-Norge helt uforståelig. Først og fremst er det påfallende når vi tenker tilbake på Waterhouse’ kanonade fra januar om at regelverket måtte endres. Denne saken har jo vist at regelverket var godt tilpasset skytjenester, og at det på ikke noen måte var utdatert. Dernest er det oppsiktsvekkende at en representant for IKT-bransjens organisasjon er kritiske når vi har kommet fram til kjøreregler som både kommunene, de store skyleverandørene og Datatilsynet er godt fornøyd med. Dette skaper forutsigbarhet for bransjen og trygghet for kommunene og deres innbyggere. Derfor burde IKT-Norge ha klappet takten både for en inkluderende prosess og et godt resultat. De burde vært en medspiller isteden for å komme med harde utspill. Jeg undres derfor over hva som er IKT-Norges egentlige agenda. Det er også et stort tankekors at de kommunene vi har hatt saker mot og deres leverandører er fornøyd, mens bransjeforeningen er sur. IKT Norges drøm om å ”unngå slike saker i framtiden” vil ikke bli oppfylt.

Jeg kan forsikre om at Datatilsynet, som i skysakene, skal være proaktive og ta opp viktige saker. Og vi vil ikke slutte å ha konstruktiv og god dialog med viktige bransjeaktører. IKT-Norge fremstår i denne saken som den sure gutten som skjeller ut andre fordi de ikke har fått være med å bestemme. I lengden er det en lite heldig tilnærming.