Overvåket og trygg med kameraer?

I en artikkel i Avisa Nordland 24. februar sier representanter for politiet og politikere i Bodø at de ønsker å vurdere bruk av kameraovervåking i sentrum av byen. Hensikten er å komme voldtekt og andre grove voldshandlinger til livs.

Dessverre er det lite som tyder på at et slikt tiltak vil redusere volden, ei heller gi de som ferdes i byen en øket følelse av trygghet.

Storbritannia er kjent som verdens kanskje mest kameraovervåkede land, og det er også der man har forsket mest på effektene av kameraovervåking. Resultatene fra denne forskningen bør ikke oppmuntre til å investere ressurser i kameraovervåking som virkemiddel.

En studie fra en forskergruppe fra universitetet i Leicester illustrerer dette. De studerte hvordan overvåkingen påvirket kriminalitetsutviklingen i utvalgte områder. De fant at kriminaliteten ble redusert i kun to av de fjorten områdene som var gjenstand for overvåking. Og bare i det ene av disse to tilfellene kunne man knytte reduksjonen av kriminalitet direkte til kameraene. Det var i forbindelse med overvåking av et parkeringsanlegg!

Forskningen viser at overvåkingskameraene, i noen grad kan bidra til å redusere planlagte forbrytelser som innbrudd, ran og tyveri, men da på vel definerte og avgrensede områder, som innbrudd i biler på det omtalte parkeringsanlegget.

Det er derimot lite som tyder på at kameraer på åpne gater og torg vil være en god investering i forhold til det å redusere volden i samfunnet, ei heller i Bodø.

Og det er vel egentlig ikke så rart når vi tar oss tid til å tenke oss om? De som er i rus, affekt eller psykose gir blaffen i om det er overvåkingskameraer eller ikke. Denne typen vold vil ikke forsvinne fra Bodø sine bygater bare kameraene kommer opp. Og voldtektsforbryterne, eller pøbel som er ute etter å yppe til bråk eller bedrive hærverk, de sørger i beste fall for å utøve sine lite sympatiske fritidsinteresser utenfor kameraenes rekkevidde.

Kameraovervåkingen bidrar heller ikke til å gjøre folk mindre redde. Er man engstelig for å dra inn til sentrum på kveldstid så er man det også etter at overvåkingskameraene har inntatt bybildet. For vil overvåkingskameraene kommunisere at Bodø er blitt en tryggere by, trivelig å ferdes i?

Kameraovervåking har ingen helbredende effekt, dessverre.

Kartlegging og analyse
Dessverre teppelegges en stadig større del av det offentlige rom med overvåkingskameraer, uten at det er foretatt en skikkelig forutgående analyse av kriminaliteten, når den skjer, hvor, hvor ofte, og andre kjennetegn ved situasjon, voldsutøver og offer. Datatilsynets råd til Bodøs politikere er derfor at man sørger for at det blir gjennomført en slik analyse. Når man har fått denne typen fakta på bordet er tiden inne for å drøfte hva som kan være de mest egnede virkemidlene for å redusere problemet. Fremfor å installere overvåkingskameraer; kan det være mer hensiktsmessig å gjøre noe med åpnings- og skjenketidene i sentrum, mer bruk av synlig politi, natteravning, eller bedre tilgjengelighet til drosje og buss? Eller kan det rett og slett hjelpe med mer og bedre gatebelysning i de områdene man vil at folk skal ferdes trygt i på vei hjem fra fest?  Dette er alle tiltak som trolig vil være et mer effektfulle enn å skru opp kameraer, som man må bruke en del ressurser på å betjene, vedlikeholde og sikre.

Kanskje vi rett og slett må erkjenne at det å redusere kriminaliteten ikke er enkelt. Dårlig uttenkte tiltak fungerer ikke - ei heller om tiltaket heter kameraovervåking.

(Debattinnlegg i avisa Nordland 29. februar 2012)