Når det offentlige vet best

Regjeringen ønsker at våre personopplysninger skal bli gjenstand for systematisk utveksling mellom ulike offentlige organer og tredjeparter. Dette kan langt på vei gi den samme konsekvensen som ett altomfattende, statlig personregister.

Regjeringen foreslår at NAV, statsborgermyndighetene og utlendingsmyndighetene skal kunne forsyne seg med opplysninger hos hverandre, og hos andre offentlige organer som politi, kommuner og helsetjeneste. Dette skal komme i stedet for at borgeren selv legger frem nødvendige opplysninger for å dokumentere grunnlaget for sine forvaltningssaker.

Poenget er at den enkelte fratas kontrollen med sine egne opplysninger. Når vi selv legger frem våre opplysninger for forvaltningen har vi kontroll med hvilke opplysninger som hentes inn, og hvor de hentes fra. Vi kan vurdere om opplysningene er relevante og riktige for det formålet de skal brukes til. I mange tilfeller kan vi også selv bestemme hvorvidt opplys­ningene skal legges frem. Det er denne kontrollen Regjeringen tar fra oss, når opplysningene i stedet løper over hodene våre. Når velferds­staten skal effektivisere egen forvaltningsvirksomhet, så velger den altså bort den personen som den er satt til å tjene - nemlig borgeren.

Datatilsynet frykter at informasjonsflyten blir så uoversiktlig at den enkeltes tillit til forvaltningen trues. Dersom vi som individer ikke vet hvem som får tilgang til de opplysning­ene vi oppgir, og hva de brukes til, så er det en fare for at vi vil holde tilbake eller gi uriktige opplysninger til det offentlige. Da kan man ende med dårlig kvalitet på de opplysninger som det offentlige besitter, stikk i strid med Regjeringens intensjoner. Vår tillit til at offentlig ansatte ikke sprer opplysningene våre, er en nødvendig forutsetning for en velfungerende forvaltning. Datatilsynet advarer mot den massive uthulingen av lovpålagt taushetsplikt som følger med Regjeringens forslag.

For å bevare den demokratiske velferdsstaten er det nødvendig med autonome og aktive borgere, som har evne og frihet til å treffe selvstendige beslutninger. Den enkelte må kunne påvirke sin egen situasjon - ikke bare gjennom å levere stemmeseddelen, men også aktivt å fremme sine rettigheter overfor forvaltningen. At det etableres frivillige hjelpeordninger for de som har problemer med selv å ivareta sine rettigheter er en selvfølge.  Vi må allikevel ikke akseptere at forvaltningen tvinger på oss bistand som går på bekostning av den enkeltes integritet. 

Dersom lovgiver først aksepterer at effektivitetshensyn veier tyngre enn den enkeltes rett til kontroll og medvirkning, så frykter tilsynet fri flyt av opplysninger i offentlig sektor. Datatilsynet ber Regjeringen om en helhetlig strategi for deling av personopplysninger i forvaltningen.