Full overvåking av bilister

Debattinnlegg på trykk i Aftenposten 29.12.06:
Trolig er det bare et tidsspørsmål før alle biler har en innebygget "svart boks". Det blir stadig mindre frihet for alle lovlydige borgere.

Veimyndighetene bygger ut en teknologisk infrastruktur som gjør det mulig å overvåke nær sagt alle bevegelser med bil på det norske veinettet. Fortsetter utviklingen, går vi mot kontinuerlig overvåking, overalt og alltid, av hvor vi kjører, når vi kjører, hvor fort vi kjører og hvordan vi kjører. Ingen kjenner helheten i det som er vedtatt, hva som planlegges og hvilke konsekvenser dette vil ha for den enkelte.

Muligheten for totalovervåking følger av arbeidet med å innføre flere enkeltstående systemer som, hver for seg, kan virke harmløse. Det er lett å få inntrykk av at besluttende myndigheter ikke lenger ønsker at det skal være mulig å bevege seg på veinettet uten at dette til enhver tid skal registreres. Det betyr mindre frihet for alle lovlydige borgere.

Måle gjennomsnittsfart

Automatisk trafikkontroll er blitt benyttet i mange år. Av nyere dato er måling av gjennomsnittsfart, hvor det tas bilde av alle biler ved to eller flere punkter, for så å måle gjennomsnittsfarten. Prøveprosjektet er allerede gjennomført. Om løsningen gjøres landsdekkende, vil vi kunne få forelegg i posten dersom vi kjører fem minutter for fort mellom Oslo og Kristiansand.

Den automatiske trafikkontrollen vil kunne kobles til satellittposisjonering. Ved hjelp av posisjoneringssystemet GPS, eventuelt det kommende europeiske alternativet Galileo, vil bilers posisjon og fart kunne overvåkes automatisk. Utvikling av et felles EU-system for å gi hver enkelt bil en unik, elektronisk avlesbar identitet og "E-call", understøtter dette. Sistnevnte går ut på at alle biler som selges i EU-området fra 2009 skal være utstyrt med satellittposisjonering og en innretning som automatisk sender informasjon ved ulykker til nærmeste alarmsentral. Norske myndigheter har inngått avtale om slik posisjonering.

Rundt enkelte byer er det etablert helautomatisk bompengeinnkreving (Autopass). Ordningen vil utvides raskt. Det arbeides også med samordning av de europeiske bompengesystemene. Tidligere kunne man betale bomavgifter med kontanter, dvs. anonymt. Den helautomatiske bompengeinnkrevingen er derimot utformet på en måte som umuliggjør anonyme passeringer.

Uten at brukeren vet

Autopass-brikken kan fjernavleses. Det er derfor, med enkle midler, mulig å overvåke bilenes bevegelsesmønster - uten at brukeren er kjent med at det skjer. Også private kan tenkes å gjøre dette, og registrere når bestemte biler passerer. Dette kan brukes som varsel når politiet nærmer seg, eieren er på vei hjem, eller for å kartlegge et bevegelsesmønster. Dette kan være nyttig informasjon for å begå mer sofistikert kriminalitet.

Trolig er det også bare et tidsspørsmål når alle biler har en innebygget "svart boks". Her kan det registreres data om kjøringen, som hvordan gass, bremser, ratt, blinklys og sikkerhetsbelte benyttes. Mange bileiere er ikke klar over at det allerede lagres slik informasjon i bilen. Hvem som eier informasjonen, har knapt vært diskutert.

Alltid sporbare

Registrering av hvor bilene kjører, føyer seg pent inn i en generell trend: Vi legger stadig igjen flere elektroniske spor. Om ikke overvåkingstrenden snart stopper, blir vi sporbare til enhver tid. Man vil kunne, sekund for sekund, følge hver enkelt bils bevegelser og føre logg over brudd på trafikkregler og underlig kjøreadferd. Dersom ansvar for eventuelle forseelser pålegges bileieren i stedet for bilføreren, som enkelte ønsker, kan den automatiske overvåkingen kompletteres med automatisert straff. Fartsbøtene kan da trekkes direkte fra kontoen, noen sekunder etter at det er registrert at bilen du eier er kjørt for fort. Dagens fartskontroller, med politi langs veikanten, blir håpløst foreldet.

Å si at den som har rent mel i posen ikke bør ha noe å frykte, blir å sette det hele på hodet. Det er det samme som å si at vi ikke bør ha krav på noe privatliv, og at det ikke finnes grenser for hvor langt inn i den private sfæren staten skal ha rett til å gå. Våre politikere må nå foreta et verdivalg, et valg som ikke kan overlates til teknokratene i samferdselssektoren alene.