Et styrket politi kan gi bedre personvern

Et politi som innfrir rimelige forventninger fra samfunnet er en helt nødvendig forutsetning for en velfungerende rettsstat.

Kronikken som er skrevet av direktør Bjørn Erik Thon og juridisk fagdirektør Cecilie Rønnevik, stod på trykk i VG 01.11.2013

Når forventningene ikke innfris vil det erfaringsmessig vokse frem kompenserende tiltak, som utfordrer både sentrale personvernhensyn og alminnelige rettssikkerhetsgarantier.

Datatilsynet ønsker Regjeringens gjennomgang av politiets organisering og ressursforvaltning velkommen. Vi håper at det videre arbeidet med Politianalysen resulterer i et politi som er bedre rustet til å gjennomf��re sine oppgaver, uten at politiets fullmakter utvides på bekostning av den enkeltes frihet. Tilsynet håper særlig at politiets etterforskningsvirksomhet blir prioritert.

Privat etterforskningsvirksomhet

I de senere årene har vi sett en sterk vekst i det som kan kalles privat etterforskningsvirksomhet.

Forsikringsbransjen rekrutterer personer med politifaglig utdannelse og erfaring, til å utføre oppgaver som i omfang og metoder beveger seg langt inn i det som tradisjonelt er å anse som etterforskning. Det dreier seg om spaning, skjult lyd- og bildeopptak, vitneavhør og konfrontasjon. Formålet er å avsløre forsikringssvindel, eller forsøk på slik svindel. I forbindelse med Datatilsynets kontroll av forsikringsselskapet Gjensidige tidligere i år uttalte selskapet følgende: «Forsikringsselskapene gjør i disse sakene en viktig samfunnsoppgave, som politiet ikke har ressurser til å gjennomføre».

I tillegg til tradisjonelle ordenstjenester tilbyr også sikkerhetsbransjen i stadig større grad tjenester som bærer preg av å være etterforskning. Ifølge tall som Aftenposten ganske nylig la fram, finnes det i dag flere vektere enn polititjenestemenn i Norge. I forbindelse med vår kontroll av AS Skan-Kontroll uttalte politiinspektør Kostvedt i politiets aksjon Grenseløs at «Vår ressurssituasjon hindrer skikkelig oppfølgning. Derfor er analysejobben fra AS Skan-Kontrolls side avgjørende i den forstand at de leverer oss ferdige pakker med bevismateriell. Dette kan vi nærmest gå rett til domstolen med».

Endelig utgjør såkalte granskningstjenester en stadig voksende del av revisjons- og rådgivningsbransjen. Granskerne engasjeres typisk av et selskap for å gjennomføre undersøkelser i virksomheten, blant annet for å avdekke om det er begått straffbare handlinger av virksomheten selv, eller dennes ansatte. Slike undersøkelser har ofte utspring i konkret mistanke om misligheter.

Det er lett å forstå de næringsdrivende sin frustrasjon over manglende oppfølgning fra politiet, når man har grunn til å mistenke kriminalitet. Det er også lett å forstå at politiets egne tjenestemenn er frustrert over en slik situasjon, og ønsker de private aktørenes innsats velkommen.  

{Quote}

Forvaltningens kontrollvirksomhet

Datatilsynet erfarer at også den alminnelige forvaltningen iverksetter nye tiltak for å kompensere for manglende ressurser i politiet. Under vår kontroll med NAV Kontroll i 2012 ble det fremholdt at politiet erfaringsmessig henla de sakene som ikke var tilnærmet ferdig etterforsket av NAV selv, og at dette var bakgrunnen for at deres kontrollvirksomhet hadde vokst betydelig i de siste ti årene.

Forvaltningen gis stadig flere og videre fullmakter til å iverksette inngripende tiltak mot den enkelte borger, for å avdekke for eksempel skatteunndragelser, trygdesvindel og tollovertredelser. De kontrollhjemlene som Stortinget etablerer er ofte vide og skjønnsmessige. Terskelen for å iverksette inngripende tiltak legges gjennomgående lavt, og det gjøres unntak fra den enkeltes grunnleggende rett til informasjon. 

En rettferdig rettergang gir godt personvern

Like selvfølgelig som at samfunnet må reagere på kriminalitet, må det være at den enkelte sikres en rettferdig rettergang i tråd med kravene i den europeiske menneskerettskonvensjon. Det sikrer også at sentrale personvernhensyn ivaretas.

Det er bare politiets etterforskning som er egnet til å ivareta prinsippene for en rettferdig rettergang. Deres etterforskning er strengt lovregulert og kontrollert. Blant annet sikrer straffeprosessloven at etterforskningen er objektiv og etterprøvbar, at inngrepene som den enkelte utsettes for er forholdsmessige, og at man tilstås rettigheter i form av innsyn og kontradiksjon.

Dette står i skarp kontrast til den private etterforskningen, som er dårlig regulert og underlagt svake kontrollmekanismer. Manglende objektivitet medfører en åpenbar risiko for at etterforskningen blir ensidig, og at det iverksettes tiltak som er uforholdsmessig inngripende overfor den enkelte. Datatilsynets kontroller har også vist manglende respekt for den enkeltes rett til blant annet informasjon og kontradiksjon. Også ulike forvaltningsorganers kontrollvirksomhet kan i praksis fungere som en snarvei rundt straffeprosesslovens vilkår.

Etterforskning må være en prioritert oppgave for politiet

Hensynet til en rettferdig rettergang taler for at det kun er politiet som skal etterforske straffbare forhold. Det er derfor avgjørende at det gis nødvendige ressurser til å ivareta denne viktige oppgaven.  Selv om mange virksomheter av ulike grunner uansett vil foretrekke egen etterforskningsvirksomhet, må samfunnet sørge for at det ikke er det eneste alternativet de har.

{Quote}