Et faksfritt helsevesen

- Da jeg begynte i Datatilsynet for drøyt to år siden slo det meg raskt at deler av helsesektoren lå langt etter i bruken av elektronisk kommunikasjon, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Kjell Werner kommenterte 5. desember forslaget fra Helse- og omsorgsministeren om sentral lagring av alle pasientjournaler i Norge. I kommentaren raljerer han over et helsevesen der sykehusene ikke kan sende røntgenbilder til hverandre, og der journaler brennes på CD-plater eller sendes via telefaks. Han avslutter med å si at ”et rigid lovverk for personvern byr på store utfordringer i helsesektoren”. Dette mener han er misforstått personvern som går ut over pasientsikkerheten.

Da jeg begynte i Datatilsynet for drøyt to år siden slo det meg raskt at deler av helsesektoren lå langt etter i bruken av elektronisk kommunikasjon. Jeg fant fort ut at myten om at personvernet setter begrensninger for bruk av moderne teknologi, var feil. Dessverre sørger mennesker som Kjell Werner for at denne myten lever videre.

Det er selvsagt tillatt å sende røntgenbilder og journaler elektronisk, og det har vært det i lang tid. Men det er et krav at sendingen gjøres sikkert. Både sikring mot at uvedkommende kan se opplysningene mens de sendes, sikkerhet for at forsendingen kommer frem til rett mottager, og at den knyttes til riktig pasient er krav som stilles. For dette handler om pasientsikkerhet og tillit. Stilles ikke disse kravene kan det gå ut over pasientenes sikkerhet, og uten denne garantien vil tilliten til helsevesenet svekkes. Akkurat det samme gjelder for feilsendte journaler eller røntgenbilder.

Det er gjort mye godt arbeid for å få til gode kommunikasjonsløsninger i helsesektoren. Elektronisk kommunikasjon er tatt i bruk flere steder, men helsesektoren har ikke kommet langt nok. Skylden ligger hos dem selv, ikke i personvernlovgivningen eller hos Datatilsynet. Vi ønsker, som alle andre, et faksfritt helsevesen.