Konsekvensene av ny etterretningstjenestelov og digitalt grenseforsvar må utredes bedre

Regjeringen har lagt frem forslag til ny etterretningstjenestelov (e-lov). Vi har sendt inn et høringsinnspill som skal presenteres i Stortinget 28. mai, og mener fortsatt at forslaget ikke burde gjennomføres.

– Etter vår oppfatning er det fortsatt usikkerhet knyttet til rekkevidden av forslaget, kort sagt, hva det innebærer for folk flest. Det fremgår ikke klart hvem som faktisk rammes og konsekvensene for ulike grupper i samfunnet vårt. Forslaget innebærer i realiteten at nær sagt alle kommunikasjonskanaler vi bruker i det daglige, kan bli gjenstand for overvåking, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Forslaget er fortsatt et for stort inngrep i retten til privatliv

Den nye e-loven som regjeringen har foreslått vil avløse loven fra 1998. Datatilsynet ga sitt høringssvar 6. februar 2019. I likhet med mange andre høringsinstanser, mente vi at forslaget var for dårlig utredet. Hovedkonklusjonen vår var at innsamlingen av informasjon og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres. Konsekvensene for den enkelte borger og for kjerneverdier som ytringsfrihet, kommunikasjonsfrihet og personvern, var etter vår oppfatning ikke godt nok utredet.

Loven legger opp til domstolskontroll og løpende og etterfølgende kontroll av EOS-utvalget.

– Vi mener at lovforslaget fortsatt er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sier Thon. – Den nye etterretningstjenesteloven vil i stor grad blir praktisert i skjul av den kanskje aller mest hemmelige av de hemmelige tjenestene. Kontrollmekanismer er viktig, og det er helt vesentlig at det ikke vedtas et regelverk som er umulig å kontrollere.

Konsekvensene må utredes bedre

Søk i opplysninger vil berøre et stort antall norske borgere, og det er betydelig usikkerhet knyttet til hvor stor del av den innenlandske kommunikasjonen som vil bli filtrert bort. Lovforslaget inneholder heller ingen vurdering av personvernkonsekvenser, og den manglende klarheten og rettsikkerhetsgarantier taler for at forslaget burde vært sent ut på nok en ny høring.

– Konsekvensene for borgerne er for dårlig utredet. Det er av vesentlig betydning, ikke minst av hensyn til tilliten til de som skal praktisere regelverket, understreker Bjørn Erik Thon.

Datatilsynet fører ikke kontroll med Etterretningstjenesten, det er det EOS-utvalget som gjør. Vi vurderer lovforslaget i egenskap av vår ombudsrolle. En av Datatilsynets oppgaver er å identifisere farer for personvernet i samfunnet, og å gi råd om hvordan farene kan unngås eller begrenses.

Les forslaget til ny e-lov (regjeringen.no)

Følg høringen i Stortinget direkte, 28. mai kl 10.15 (stortinget.no)

Last ned

Personvernpodden - Datatilsynets egen podkast

Pandemi og personvern

Håndteringen av en smittsom og dødelig pandemi møter vanskelige dilemmaer og avveininger når liv og helse settes opp mot den enkeltes interesse i personvern. Hvordan har egentlig håndteringen av korona påvirket, og vil fortsette å påvirke, nordmenns personvern? 

Personvernpodden - Datatilsynets egen podkast