Målretting av politiske budskap

I hvilken grad anvender norske politiske partier teknologi for å målrette politiske budskap i Norge? Vi har intervjuet representanter for de politiske partiene som er representert på Stortinget for å se nærmere på dette.

(Read this content and download the report in English)

Målretting av politiske budskap er ofte basert på demografiske data slik som alder, kjønn og bosted. Mikromålretting bygger i større grad på informasjon som er nært knyttet til deg som individ, og som analyserer personopplysninger samlet inn fra en rekke ulike kilder om atferd, interesser og verdier.

Politisk målretting er ikke ulovlig eller nødvendigvis problematisk. Det kan føre til at velgere får mer relevant informasjon og at politisk engasjement øker. Likevel er åpenhet om hvordan data brukes i valgkampsammenheng viktig for å ivareta personvernet og tilliten til demokratiske prosesser.

I rapporten undersøker vi bruken av digital målretting av politiske budskap generelt, og i Norge spesielt. Vi gir også praktiske retningslinjer for bruk av digital målretting i valgkampsammenheng.

Forsiktig bruk av mikromålretting i Norge

Våre funn tyder på at norske partier i hovedsak er varsomme i deres bruk av mikromålretting av politiske budskap. Dette kan sees i lys av flere viktige rammebetingelser som partiene må forholde seg til.

Norske partier har relativt beskjedne valgkampbudsjetter, noe som begrenser muligheten til å kjøpe inn tjenester for utstrakt mikromålretting av politiske budskap. Likevel, målrettingsteknologi blir kontinuerlig billigere og mer brukervennlig, og det er derfor ikke sikkert at partienes økonomiske situasjon vil være en like naturlig begrensning i årene som kommer.

Alle partiene bruker Facebook for å annonsere politiske budskap. I intervjuene kom det fram at partiene målretter budskap på Facebook basert på data om geografi, demografi, interesser og atferd. Partiene avstår imidlertid fra å laste opp egne data i Facebooks annonseringsløsninger. Det virker som om det å bruke personopplysninger samlet inn fra medlemmene til annonsering på Facebook, markerer en grense for hvor langt de politiske partiene ønsker å gå for å målrette politiske budskap.

Dataanalyse for å effektivisere husbesøk

Husbesøk blir i økende grad effektivisert ved bruk av dataanalyse. Teknologien som tas i bruk deler opp befolkningen i målgrupper og er ofte koblet sammen med kartløsninger. I noen av verktøyene kan valgkampmedarbeidere legge opp en løype og banke på dører i områder med en høy andel av den ønskede målgruppen.

Partiene som utfører eller får levert dataanalyser i forkant av husbesøk, benytter ofte informasjon om tidligere partioppslutning i grunnkretsen, hva slags type bolig det er og andelen av kjønn og alder i et spesifisert område.

Å koble databaser med personopplysninger mot interaktive karttjenester kan være problematisk fra et personvernståsted. Hvis kartløsningene gir mulighet for å gå ned på husstandnivå, vil partiene sitte med antagelser om enkeltpersoners politiske ståsted.

Utfordringer

Våre funn tilsier at det norske partier gjør, er et godt stykke unna praksisen som ble avslørt i forbindelse med Cambridge Analytica. Det finnes likevel betydelig risikomomenter. Ingen av partiene har nedskrevne retningslinjer for bruk av persondata i valgkamp. Dette gjør dem sårbare for utglidning mot mer invaderende målrettingsmetoder, spesielt ved nyansettelser eller når de kjøper inn tjenester fra nye aktører. Datatilsynet foreslår derfor at partiene lager nedskrevne kjøreregler for bruk av digital målretting.

I våre intervjuer kom dem frem at mange av partiene går så nært i sin målretting som Facebook tillater. En slik holdning er problematisk siden ansvaret for etisk og lovlig velgerprofilering ligger hos partiene, ikke hos Facebook. Partiene må selv ta ansvar for hvordan personopplysninger behandles, uavhengig av hvilke segmenterings- og profileringsmuligheter annonseplattformene tilbyr.

Innsatsen er høy og potten stor når partiene skal ut og kapre stemmer til høsten. Istedenfor å la teknologiselskapene fungere som premissleverandører for vår demokratiske offentlighet, oppfordrer vi partiene til å trekke noen linjer i sanden og si «hit, men ikke lengre».

Last ned rapporten

17