Datatilsynet endrer praksis for privat kameraovervåking

EU-domstolen har avgjort at det ikke er å regne som et rent personlig eller privat formål dersom privatpersoners kameraovervåking også fanger opp offentlig område.

Avgjørelsen ble avsagt 11. desember 2014 og medfører at privatpersoners kameraovervåking faller innenfor personverndirektivets virkeområde. I Norge vil da privatpersoners kameraovervåking av offentlige områder reguleres av personopplysningsloven.

Ikke lov å fange opp offentlig område

Denne avgjørelsen er i tråd med Datatilsynets langvarige praksis som har vært at en privatperson lovlig kan kameraovervåke sitt eget hus og hage, i og med at det er å regne som et rent personlig eller privat formål. Kameraet kan likevel ikke samtidig fange opp deler av offentlig område eller andres private eiendom, da det ikke lenger kan kalles et privat formål. Dette gjelder uavhengig av hva som er privatpersonens subjektive formål med overvåkingen.

Nemndas avgjørelse

Personvernnemnda, som er Datatilsynets klageorgan, avsa 27. august 2014 en avgjørelse (PVN-2013-25) som endret Datatilsynets langvarige praksis. Personvernnemnda konkluderte med at dersom en hytteeier har montert opp et kamera på egen hytte, og det også fanger opp felles vei og andre hytteeieres eiendom, er det å anse som kameraovervåking med et privat formål. Slik kameraovervåking ligger etter nemndas syn derfor ikke innen personopplysningslovens virkeområde. Konsekvensen av nemndas avgjørelse var at privatpersoners bruk av kamera normalt må ses på som et «privat formål» uavhengig av om kameraet fanger opp nabotomten, fellesområder eller offentlig vei. Nemndas konklusjon var overraskende, i og med at dette brøt med Datatilsynets praksis.

Personvernnemndas avgjørelse medførte at Datatilsynet la om praksis, samt reviderte veiledningsmaterialet på nettsidene våre.

Tilbake til opprinnelig praksis

På bakgrunn av EU-domstolens avgjørelse har Datatilsynet valgt å legge om praksisen tilbake til det vi hadde før Personvernnemndas avgjørelse. Veiledningsmaterialet har også blitt revidert tilbake til sitt opprinnelige innhold. Konsekvensene av disse avgjørelsene er at det i en periode på i underkant av fire måneder har vært en endring i rettstilstanden.

Selv om avgjørelsen i EU-domstolen retter seg konkret mot en privatperson som kameraovervåker offentlige områder, er det mye som taler for at det samme må gjelde for en privatperson som kameraovervåker en nabo, felles vei eller lignende.