Hopp til hovedinnhold

Passloven må være tydelig om bruk av ansiktsfoto

Det må komme tydeligere fram at lagring av ansiktsfoto i passregisteret skal kunne benyttes til automatiserte søk. Dette innebærer at ansiktsbildene blir tatt i bruk på en helt ny måte.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i passloven som ledd i innføringen av nye systemer og rutiner for utstedelse av pass og nasjonale ID-kort.

Datatilsynet sier i sin høringsuttalelse at hjemmelen for sentral lagring av biometrisk personinformasjon bør være langt klarere enn den er både i dagens passlov og departementets forslag til endringer.

Som departementet skriver i høringsnotatet vil politiets nye system for automatisk biometri-identifikasjon (ABIS) gjøre det mulig å foreta automatiserte søk basert på ansiktsgjenkjenning i passregisteret og mellom forvaltningsregistre med biometriske opplysninger. Ansiktsfotoene som er lagret i passregisteret vil med andre ord bli tatt i bruk på en helt ny måte. Datatilsynet foreslår å endre passloven slik at det blir større åpenhet om dette. Formålet med lagringen av biometriske opplysninger i passregisteret må gå tydelig fram av loven. Det er også en mangel ved det foreslåtte regelverket at det ikke er tatt inn sletteregler for biometriske ansiktsfoto i passregisteret.

Utlevering av opplysninger fra passregisteret

Departementet foreslår en bestemmelse som gir hjemmel for utlevering til private og offentlige aktører når det er nødvendig for å kontrollere passinnehaverens identitet og hvorvidt et pass er ekte eller ikke. Dette skal foregå ved direkte søk som går ut på treff, eller ikke treff. Datatilsynet har ikke innvendinger mot dette.

Vi støtter imidlertid ikke forslaget om at det kan utleveres mer utfyllende opplysninger fra passregisteret, basert på det som omtales som «mottakernes interesse». Dette vil være særlig problematisk om private aktører gis tilgang til utfyllende opplysninger, uten en svært god begrunnelse og formålsangivelse. I beskrivelsen av forslaget sies det ikke klart nok hva formålet med utleveringen av opplysningene skal være, hva slags opplysninger det faktisk kan dreie seg om, eller hvilke aktører det kan være aktuelt å utlevere utfyllende opplysninger fra passregisteret til.

Utlevering til Folkeregisteret

Departementet foreslår å presisere i passloven og i ID-kortloven at opplysninger om passutstedelse og utstedelse av ID-kort kan utleveres til Folkeregisteret. Dette skal blant annet forhindre at personer som allerede er registrert med biometri i Norge kan opptre også med andre identiteter.

Datatilsynet er enige i at det er viktig å sikre at det ikke blir registrert falske identiteter i Folkeregisteret. Vi anerkjenner også behovet for kontrollere at det ikke blir utstedt pass og ID-kort på uriktig grunnlag, ved å gjøre søk på tvers av biometriregistrene på justis- og utlendingsfeltet.

Datatilsynet mener imidlertid at det er uheldig at de praktiske konsekvensene av den foreslåtte tilknytningen mellom de to biometriregistrene og Folkeregisteret ikke blir nærmere drøftet i lovforslaget. Det sies ikke noe klart om hva de som får informasjon om at det er utstedt pass eller ID-kort skal kunne bruke opplysningene til, og hvilken betydning brukerne av folkeregisteret vil tillegge den informasjonen de mottar. Uten å vite noe om hvilke konsekvenser utlevering av opplysningene vil få, er det etter Datatilsynet sin mening vanskelig å ta stilling til de personvernrettslige konsekvensene av forslaget.

Les mer

Datatilsynets høringsuttalelse (pdf)

Justis- og beredskapsdepartementet sitt forslag til endringer i passloven (regjeringen.no)

Til toppen