Store utfordringer for personvernet i skole og barnehage

Datatilsynet så i 2013 og 2014 nærmere på bruk og lagring av personopplysninger i skoler og barnehager. De til dels store utfordringene for personvernet ble beskrevet i en rapport.

- Gjennom flere møter med aktører i denne sektoren og kontroller ved en rekke barnehager, grunnskoler og videregående skoler, har vi kartlagt flyten av personopplysninger om de unge. Konklusjonen er at dette er et felt med personvernmessige utfordringer, men der aktørene selv ønsker bedre retningslinjer og opplæring, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.

Mye lagring - lite kontroll

Det lagres store mengder opplysninger om barnehagebarn og elever. Opplysninger om orden, oppførsel, adferd, karakterer og språkutvikling er noen eksempler. Det finnes også verktøy som gjør det mulig å logge hvilke nettsteder elevene har besøkt i skoletiden eller som logger når og hvor lenge elevene jobber med spesifikke oppgaver.

Det kan være mange gode grunner for å registrere alle disse opplysningene. Det krever imidlertid svært gode rutiner, god informasjonssikkerhet og ikke minst en gjennomtenkt holdning til hvordan personopplysninger skal behandles.

Ønsker felles retningslinjer

- Våre undersøkelser viser at foresatte og elever ikke får god nok informasjon om hvilke opplysninger som lagres, hva de skal brukes til og hvor lenge de skal lagres, sier Thon. - Mye av årsaken til det, er at de ansvarlige ikke har god nok kunnskap og kompetanse om dette selv. De vet ikke engang alltid  hvem som er ansvarlig for hva. 

Mange tror for eksempel at det er skolene ved rektor som har ansvaret, men det er viktig å kjenne til at det er eierne av skolene og barnehagene som er de ansvarlige. Det betyr at for offentlige skoler og barnehager er den ansvarlige kommunen, mens for videregående er det fylkeskommunen. Når det gjelder private skoler og barnehager er den ansvarlige øverste leder i virksomheten.

Datatilsynet ønsker nå at de ulike aktørene i denne sektoren går sammen og lager felles retningslinjer og regler for bruk og lagring av personopplysninger. Elevene og de foresatte har rett til å vite hva som lagres hvor, og hvor lenge. De skal også være trygge på at opplysningene behandles på en trygg og god måte. 

Råd og hjelpeverktøy

I prosessen hadde Datatilsynet blant annet møter med Senter for IKT i utdanningen, Utdanningsforbundet, Statistisk Sentralbyrå (SSB), Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, samt aktører som tilbyr læringsplattformer og skoleadministrative system. Det ble gjennomført tilsyn på elleve grunnskoler, fire videregående skoler og i fem barnehager – både private og kommunale.

I samlerapporten beskrives utfordringene som er funnet, og det blir gitt en rekke råd til hvordan dette bør løses. Det er også listet opp hvilke utfordringer Datatilsynet ser i årene som kommer. Bakerst i rapporten er det dessuten en samling lenker til ulike nettsider og noen enkle verktøy som kan være til hjelp i arbeidet med å få bedre kontroll over personopplysningene.