Ofte stilte spørsmål

• Hva er Safe Harbor-avtalen?

  • Safe Harbor-avtalen er en særavtale mellom EU og USA som regulerer overføring av personopplysninger. Avtalen ble inngått i 2000 i medhold av personverndirektivet art. 25 (6).

    Safe Harbor-avtalen gjelder kun overføring av personopplysninger fra et EU-/EØS-land til USA. Slik avtalen er i dag, er viktige sektorer som finans og telekommunikasjon ikke en del av avtalen.

    Les mer om Safe Harbor-avtalen

• Hva er formålet med Safe Harbor-avtalen?

  • Formålet er å få amerikanske behandlingsansvarlige til å tilfredsstille kravet til et ”tilstrekkelig vernenivå” i direktivets art. 25 (1), som tilsvarer personopplysningsloven § 29.

    Les mer om formålet med Safe Harbor-avtalen

• Hvordan fungerer Safe Harbor-avtalen?

  • Safe Harbor-avtalen er en selvreguleringsavtale som amerikanske virksomheter (”organisations”) frivillig inngår for å tilfredsstille personverndirektivets krav om tilstrekkelig vernenivå. Virksomhetene forplikter seg til å oppfylle en liste av forpliktelser overfor United States Department of Commerce. Direktivet åpner for en slik ad hoc-løsning i art. 25 (5) og (6), jf. art. 31 (2). Dette gir den behandlingsansvarlige muligheten til å overføre personopplysninger til USA uten tilleggsgarantier når den importerende virksomheten er tilsluttet Safe Harbor-avtalen. Avtalen omfatter alle personopplysninger som overføres.

    Les mer om Safe Harbor-avtalen.

• Hvem kan delta i Safe Harbor-avtalen?

  • Det er kun amerikanske virksomheter som kan delta. Virksomhetene må i tillegg være underlagt Federal Trade Commission (FTC) eller The Department of Transportation (DoT) sin jurisdiksjon. Idealistiske organisasjoner dekkes ikke av FTCs hjemmel og følgelig heller ikke av Safe Harbor-avtalen.

    Les mer:

    • Safe Harbor-avtalen
    • Søk etter virksomheter som følger Safe Harbor-prinsippene (eng).
• Hvordan håndheves Safe Harbor-avtalen?

  • Safe Harbor-avtalen inneholder i sin nåværende form to prosedyrer for håndhevelse av prinsippene. Den første prosedyren fremgår av de fullmakter som er tildelt FTC og DoT, og den andre er alternative tvisteløsninger som må ha sitt utspring i en selvreguleringsavtale. Begge måtene er hver for seg ment å tilfredsstille håndhevingskravet.

    Les mer om Safe Harbor-avtalen.

• Hvem er klageinstans?

  • Etter Safe Harbor-avtalen, vil det trolig være mest aktuelt at EU-/EØS-borgeren er den som klager over behandlingen av personopplysningene i USA. Vedkommende kan da klage til Federal Trade Comission (FTC) eller Department of Transportation (DoT), avhengig av hvilket område saken faller inn under. FTC har anledning til å reise tiltale mot virksomheter som utøver ”fraudulent conduct”, og slik ivaretas kriteriene i direktivets art. 22.
    
    DoT kan hindre transportører som utøver uredelig eller villedende praksis, eller benytter uredelige eller villedende arbeidsmetoder ved frakt, som kan resultere i at forbrukerne blir skadelidende (jf. Safe Harbor-avtalen vedlegg 6). DoT kan åpne sak etter eget initiativ eller på bakgrunn av formelle og uformelle klager fra individer, reiseselskaper eventuelt fra amerikanske og utenlandske statlige kontorer.

    Les mer om Safe Harbor-avtalen.