Ofte stilte spørsmål

• Hvorfor står fødselsnummeret på bankkortet mitt?

  • Fødselsnummer er ofte preget inn på ID-kort og kundekort. Datatilsynet har ikke anbefalt slike løsninger, men har heller ikke satt forbud mot dette så lenge foretaket lovlig kan registrere fødselsnummeret.

• Hvorfor står fødselsnummeret på regningene mine?

  • Banker, skattefogder, kemnere, finansforetak og andre har ofte bygget opp sine reskontrosystemer med fødselsnummer som sikker identifikasjon. Dette forenkler saksrutinene for virksomheten. Datatilsynet mener allikevel det er unødvendig at fødselsnummeret oppgis i tillegg til hvem som er kontoeier, vedkommendes adresse samt kontonummer.

• Kan arbeidsgiveren kredittvurdere meg?

  • Kredittopplysninger skal bare gis til den som har saklig behov for det. Som hovedregel vil det være når det ytes en eller annen form for kreditt. Dette innebærer at det bare i begrenset grad er anledning til å foreta kredittsjekk av en jobbsøker eller arbeidstaker. Følgende tre kriterier skal være oppfylt før arbeidsgiveren kan be om kredittsjekk:

    1. Den aktuelle stillingen skal ha en høyere funksjon,
    2. stillingen skal innbefatte et stort økonomisk ansvar, og
    3. kredittsjekk skal bare foretas på de søkerne som er aktuelle i sluttfasen av ansettelsesprosessen.

    Dette innebærer for eksempel at arbeidsgiveren kan kreve en kredittsjekk hvis stillingen det søkes på er økonomisjef, men ikke hvis stillingen er kassemedarbeider i en butikk.

    Arbeidsgiveren kan ikke lagre selve kredittsjekken. Det kan imidlertid noteres i personalmappen at kredittverdigheten er sjekket og funnet tilfredsstillende. Notatene bør datomarkeres.

• Hva er kredittopplysningsvirksomhet?

  • Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som gir informasjon om kredittverdighet og betalingsevne. Kredittopplysninger er all informasjon som gir mottaker anledning til å trekke slutninger om kredittverdighet. Det avgjørende er ikke om det gis en komplett vurdering av en kredittsituasjon, men om mottaker kan trekke slutninger om kredittverdighet ut ifra opplysningene som han eller hun får.

    Alle personer som har hatt skattbar inntekt er registrert hos kredittopplysningsbyråene.

    Byråene kan registrere krav som har gått til inkasso. For privatpersoner eller foretak som ikke er registrert i foretaksregisteret, kan slike opplysninger registreres først én måned etter at inkassobyrået har tatt rettslige skritt, og for næringsdrivende kan opplysningene registreres én måned etter at varsel om inndrivelse ved inkasso er sendt. Kredittopplysningsbyråene har ikke lov til å registrere omtvistede krav.

    Inkasso- og kredittopplysningsbyråene har ansvar for at opplysningene de gir ut er korrekte.

    En person eller virksomhet som skal kredittvurderes må i utgangspunktet være part i den avtalen som ligger forut for kredittsjekken. Hvis et bilfirma inngår en avtale med et firma om en leasingavtale av en bil, kan for eksempel ikke bilfirmaet kredittvurdere den ansatte som skal bruke bilen.

    Mer om kredittvurdering, klagemal og annet

• Hvilke virksomheter har konsesjonsplikt?

  • Alle virksomheter som driver kredittopplysningsvirksomheter må i utgangspunktet ha konsesjon. Virksomheter som kredittvurderer internt og som ikke utleverer opplysningene til andre, er ikke konsesjonspliktige. En bank som benytter opplysningene den har til å kredittvurdere egne kunder uten å utlevere videre til andre, trenger derfor ikke konsesjon fra Datatilsynet til dette formålet.

• Kan kredittopplysningsbyråene samle inn opplysninger om meg?

  • Kredittopplysningsbyråene kan samle inn, registrere og benytte opplysninger om deg fra offentlige tilgjengelige kilder som for eksempel skattelistene, Brønnøysundregistrene og Norsk lysningsblad.

    Les mer om når kredittvurdering kan gjøres.

• Hvem har tilgang til mine kredittopplysninger?

  • For å kredittvurdere deg må en virksomhet ha et saklig behov for opplysingene om deg. Da skal det som hovedregel foreligge en kredittsituasjon.

    Et eksempel er en teleoperatør som yter telefonitjenester til en abonnent, og der abonnenten betaler etter at tjenesten er levert. Det kan derimot ikke bes om slike opplysninger ved fastsettelse av barnebidrag, eller ved inngåelse av en husleiekontrakt med en privatperson. Ved etterhåndsbetaling av teletjenester ytes det kreditt, mens ved fastsettelse av bidrag ytes det ikke kreditt.

    Unntak

    Det kan tenkes tilfeller der virksomheten har behov for å få utlevert kredittopplysninger til tross for at det ikke skal ytes kreditt. Man kan for eksempel ha et saklig behov når det gjelder aktuelle søkere på stillinger med et betydelig økonomiansvar, men man har ikke behov for kredittvurdering av kandidatene for enhver stilling med ansvar for økonomi. Man kan heller ikke be om kredittvurdering av alle søkere eller av søkere som er innkalt til intervju. Kredittvurdering kan bare foretas av de som i realiteten er aktuelle for stillingen.

    Les mer om når det kan gjøres kredittvurdering av deg

• Har jeg krav på forhåndsvarsel før jeg kredittvurderes?

  • Virksomheter som skal føre inn opplysninger som har betydning for kredittvurdering i et kredittopplysningsregister, skal det gi deg forhåndsvarsel. Du får da mulighet til å rette eventuelle feil.

    Også enkeltpersonforetak som ikke er registrert i foretaksregisteret, skal få forhåndsvarsel. Datatilsynet begrunner dette med at det kan være vanskelig for en enkeltperson med et lite enkeltpersonsforetak å trekke et klart skille mellom den private økonomien og økonomien knyttet til næringen. Behovet for tettere oppfølging og mer kontroll er derfor viktig.

    Mer om kredittvurdering

• Hvor lenge kan byråene lagre kredittopplysningene?

  • En opplysning skal som hovedregel ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år. Slettefristen regnes fra den dato opplysningen første gang ble lovlig registrert.

    Opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre, kan benyttes i kredittopplysningsøyemed så lenge de er registrert i det gjeldende offentlige register. En fordring som ikke kan resultere i slik tvangsforretning, kan benyttes i kredittopplysningsøyemed i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt.

    Et forhold som er ordnet eller gjort opp, skal slettes omgående.

    Mer om kredittvurdering

• Har jeg rett til å få vite hva som er registrert om meg hos kredittopplysningsvirksomheten?

  • Du har rett til å få vite hva byråene har registrert om deg til bruk i kredittopplysningsvirksomheten uten at dette skal koste deg noe. Du må da henvende deg til kredittopplysningsvirksomheten for å få innsyn i hvilke opplysninger om deg som er registrert. 

    Du skal få forhåndsvarsel når opplysninger om deg som har betydning for kredittvurdering av deg innføres i et kredittopplysningsregister. Du har da muligheten til å rette eventuelle feil.

    Mer om kredittvurdering

• Hva kan byråene bruke kredittopplysningene til?

  • Byråene kan bare bruke opplysningene til det formål som fremgår av konsesjon for kredittopplysningsvirksomhet. 

    Å bruke opplysninger fra kredittopplysningsregisteret til adresserings- og distribusjonsvirksomhet er for eksempel ikke lov. Et kredittopplysningsregister kan heller ikke brukes til å velge aktuelle mottakere av direkte reklame.

• Hvordan bestrider jeg et inkassokrav?

  • Får du et betalingskrav du mener er uriktig må du gjøre følgende for at kravet skal bli sett på som omtvistet:

    • Send et brev til inkassobyrået med kopi til den som opprinnelig krevde inn beløpet. Forklar hvorfor du mener kravet er feil (f.eks. "Beløpet ble betalt inn den 14.02.20XX, fakturaen gjelder en vare jeg ikke har kjøpt"). Selv om du ringer eller skriver e-post, bør du også sende henvendelsen som vanlig brev. Dette er for å sikre deg at selskapet registrerer den.
    • Ta kopi av brevene du sender. Ta vare på brevene du får tilbake. Dersom du nå får gjenpart fra kredittopplysningsbyrået der disse opplysningene likevel er registrert, sender du dem et brev der du henviser til at du har bestridt fordringen. Send eventuelt med en kopi av brevet du sendte til inkassobyrået.
• Hva gjør jeg hvis kredittopplysningsbyrået har uriktige opplysninger om meg?

  • Ta kontakt med kredittopplysningsbyrået og be om at uriktige opplysninger om deg rettes opp. Byrået har plikt til å rette eller slette uriktige opplysninger. Byrået skal også ha rutiner som sikrer at det har god kvalitet i registrene sine.

• Hva gjør jeg når opplysninger som er registrert på mitt navn ikke tilhører meg, men min navnebror?

  • Ta kontakt med inkassobyrået og eventuelt kredittopplysningsbyrået og be dem om å rette opp feilen. Ta skriftlig kontakt, og ta kopi av all korrespondanse.

• Hvorfor får jeg gjenpart når jeg ikke har inngått en avtale?

  • Du får gjenpart når en virksomhet har gjort en kredittvurdering av deg. Du kan også få gjenpart hvis noen har søkt etter opplysninger om deg i databasen til et kredittopplysningsbyrå.

    Ta kontakt med virksomheten som har gjort kredittvurderingen av deg dersom du lurer på hvorfor du har blitt kredittvurdert.

• Hva skal et gjenpartsbrev inneholde?

  • Gjenpartsbrevet skal inneholde:

    • hvilke opplysninger som er gitt ut
    • kilden for opplysningene
    • hvem som har innhentet kredittopplysningen – adresse og telefonnummer til den som har spurt skal også oppgis
    • avdeling eller filial skal oppgis dersom det er aktuelt
• Kan jeg sperre meg selv mot å handle på kreditt?

  • Du kan selv bestemme om du ikke ønsker at kreditt skal gis. Henvendelsen din må være skriftlig. Firmaet registrerer dette med en merknad i databasen og skal ha rutiner som sikrer kontroll med at begjæringen kommer fra riktig person. Dersom du mistenker at du er utsatt for ID-tyveri bør du be om å bli sperret hos de største aktørene for kredittopplysningsvirksomhet.

    Slik oppretter du kredittsperre