Arbeidsgiveren kan bare lagre opplysninger om en arbeidstaker så lenge det er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Dersom opplysningene ikke lenger er nødvendige skal de slettes. Selv om en arbeidstaker slutter i sin stilling, kan fortsatt oppbevaring av enkelte personopplysninger være pålagt for eksempel etter regnskapsloven. I tillegg har de fleste arbeidsgivere behov for å oppbevare informasjon om hvem som var ansatt i hvilke tidsrom. Dette kan være av historiske eller administrative årsaker. Slik oppbevaring kan også finne sted uten den ansattes samtykke.
Les mer om personalmapper
Datatilsynet har ikke utarbeidet entydige retningslinjer for hvor lenge CV, søknader om permisjon, klager, oversikt over kursdeltagelser, tilrettelegging av arbeidsplass, notater fra medarbeidersamtaler eller lignende dokumentasjon kan lagres. Grunnen er at ulike virksomheter kan ha ulike behov. Virksomheten må selv utarbeide rutiner og retningslinjer for dette. Som hovedregel kan det være greit å gjennomføre en normal foreldelsesfrist på 3 år, mens for eksempel klager på den ansatte bør slettes så snart problemet klagen gjaldt er rettet opp og det ikke lenger er aktuelt å la klagen få betydning for arbeidsforholdet. Se også spørsmål om lagring av advarsler og lignende.
Dersom en personalsak bringes inn for retten vil dette medføre at en del opplysninger kan lagres til tvisten er endelig avgjort eller eventuelle foreldelsesfrister er løpt ut.
En del arbeidsgivere oppbevarer kontaktopplysninger om tidligere ansatte til bruk ved invitasjon til julebord, jubileer, pensjonisttreff og lignende. Hvis man ikke er interessert i å delta på denne typen aktiviteter, har ikke arbeidsgiveren noe saklig behov for lagring til dette formålet, og må sørge for at man slettes fra adresselisten.