I Datatilsynets årsmelding kan du lese om tendenser og utviklingstrekk på personvernområdet. Du finner også en gjennomgang av de viktigste sakene og områdene vi har jobbet med.
Stortingsmeldingen ”Personvern – utsikter og utfordringar” (2012-2013) uttrykker regjeringens overordnede mål i personvernarbeidet.
Datatilsynet prioriterer helsesektoren i sitt arbeid for å bidra til at viktige personvernprinsipper etterleves. Strategien viser hvilke satsingssområder Datatilsynet har.
Personvernet virker som en rettsverngaranti innen justissektoren, i det den setter grenser for statens maktbruk overfor dens borgere.
Datatilsynet skal være aktiv på den internasjonale arenaen. Strategien viser hvordan vi skal påvirke utviklingen og få kjennskap til endringer og utviklingstrekk.
I Datatilsynets årsmelding for 2011 kan du lese om resultater, utviklingstrekk og trender på personvernområdet.
I Datatilsynets årsmelding for 2011 kan du lese om resultater, utviklingstrekk og trender på personvernområdet.
Slettmeg.no opplevde i 2011 en markant økning i antall henvendelser. I alt håndterte tjenesten 6 109 personlige henvendelser om nettkrenkelser via telefon, e-post, webskjema og chat i 2011.
I årsmeldingen kan du blant annet lese om farer for personvernet som Datatilsynet mener er spesielt relevante.
Hvordan blir fremtiden for personvernet - og hvordan har de store personvernutfordringene i 2010 vokst frem? Datalagringsdirektivet har skapt mer debatt enn noe annet EU-direktiv noen gang har gjort. Og hvorfor er det spesielt ungdommer som ikke vil ha disse reglene til Norge?
Datatilsynet vil peke på noen utviklingstrekk med stor påvirkningskraft for personverntilstanden i Norge. Les om temaer og tendenser som var framtredende i 2009.
Det er lett å få inntrykk av at alle barrierer som beskytter det private har blitt flyttet de siste årene. Det kan se ut til at det normale nå er å dele det meste villig vekk med de aller fleste.
"Personvernrapporten 2008 - hva er vi redde for?" inneholder blant annet funn fra en personvernundersøkelse. Den ser også på personvern i pressituasjoner, personvern og offentlighet, id-tyveri og datalagringsdirektivet.
Lagringen av opplysninger om enkeltmennesker blir stadig mer omfattende. Dataene slettes sjelden. Gruppen av personer med tilgang til store databaser vokser. Blir vi for ”gjennomsiktige”, eller har vi fortsatt muligheten til å være i fred dersom vi ønsker det?
Når vi i dagens samfunn legger igjen mengder med spor i alle mulige sammenhenger utfordres prinsippet om anonymitet. Er tapt anonymitet prisen vi må betale for digitale løsninger? - Og hva er egentlig personvern?
Blir vi tryggere med overvåkingskameraer? Hvordan blir man kvitt uønsket informasjon om seg selv på Internett? Og har arbeidsgiveren rett til å få vite alt om en? I tillegg stiller Advokatforeningens leder spørsmålet: Er rettssikkerheten på vikende front? Disse og flere spørsmål blir tatt opp i Personvernrapporten 2005.
Er du klar over hvor mange spor du legger igjen etter deg i trafikken? Og hvor mye vet bredbåndleverandøren om dine Internett-vaner? Og hva mener filmregissør Harald Zwart om amming og personvern i USA? Dette finner du mer om i personvernrapporten.