I forbindelse med barns opphold i barnehage og skole, melder det seg ofte spørsmål som gjelder barnas personopplysninger. Når kan opplysninger utleveres, og hvilke opplysninger er det greit å gi? Datatilsynet har utformet noen retningslinjer.
Klasselister og lister over barn i barnehageavdelinger o.l.
Lister over elever og barn i skoler og barnehager er etter den nye offentleglova med forskrift, som trådde i kraft 1, januar 2009, offentlige dokument. Hovedregelen er da at så lenge listene bare inneholder navn, adresse, telefonnummer og eventuelt fødselsnummer, er hele listen offentlig og kan oppgis ved krav om innsyn.
Taushetsplikten vil likevel gjelde dersom noen av elevene har hemmelig telefonnummer eller adresse, eller dersom adressen røper et forhold som kan anses som personlig, for eksempel av vedkommende bor på en barnevernsinstitusjon. Dersom det i listen kommer frem informasjon om at eleven får tilrettelagt undervisning på grunn av ulike former for handikap eller atferdsproblemer, vil taushetsplikten også gjelde, skriver Justisdepartementet i brev til Datatilsynet.
På grunn av den reelle faren for at personopplysninger kommer på avveier, råder Datatilsynet skolene til å vurdere behovet for og rutinene ved bruk av slike lister.
Les mer om elevlister som offentlige dokument her.
Kan skolen kreve å få elevens og foresattes fødselsnummer?
Skolen må ha elevens fødselsnummer (11 siffer) i sitt register. Denne opplysningen trengs til entydig identifisering av elevene.
Skolen kan registrere foresattes fødselsnummer dersom skolen har saklig behov for dette i forbindelse med administrasjon av skolen. For eksempel kan dette være aktuelt i forbindelse med betaling for skolefritidsordningen. Dette er fordi utgiftene kan trekkes fra på skatten, og derfor inberettes til skattemyndighetene. Dersom fødselsnummer registreres kun fordi systemet er lagt opp slik, er ikke kriteriet om saklig behov oppfylt. Hvis den som ber om fødselsnummer ikke kan vise til en lovhjemmel, eller ikke har et saklig behov, kan man nekte å gi fra seg opplysningene.
Les mer om skolers og barnehagers bruk av fødselsnummer her
Kan barnehager og skoler filme og fotografere barna?
Dagligdagse gjøremål som filmes eller fotograferes for å studere samspillet mellom barn og voksne, vil verken være melde- eller konsesjonspliktig. Det bør heller ikke by på noe problem om lærere tar bilder av elever for å henge opp i klasserommet. Dersom man skal utlevere videoopptak eller bilder til foreldrene, kreves samtykke fra de foresatte til barna på videoen/ bildet.
Om man filmer eller fotograferer enkeltelever for å for eksempel studere adferdsvansker, vil det kreve samtykke fra de foresatte. Denne bruken vil som regel være konsesjonspliktig.
Vedvarende eller reglemessig kameraovervåking av barnehagen i åpningstiden vil som utgangspunkt være forbudt. Utenom åningstid kan overvåking skje hvis vilkårene i personopplysningsloven er oppfylt.
Les mer om kameraovervåking her
Kan skolen legge ut bilder av elevene på Internett?
Bilder av elever er likestilt med personopplysninger. Dersom man publiserer bilder på Internett krever dette samtykke fra den enkelte elev, og fra elevens foresatte dersom eleven er under 15 år. (Samtykke kreves forøvrig også for publisering av bilder av ansatte på Internett.)
Mer detaljerte retningslinjer om bilder på Internett kan leses her
Kan skolen loggføre og kontrollere elevenes internettbruk?
Hvis formålet med loggføringen er å kontrollere sikkerheten i datasystemet, trenger ikke skolen samtykke fra elever eller foresatte. Ved andre formål må skolen få samtykke fra den enkelte elev, eller fra foresatte om eleven er under 15 år. Skolen skal uansett informere elevene tydelig om at de legger igjen spor etter seg når de bruker maskinene. Det skal også opplyses om at sporene vil bli undersøkt, og hvorfor skolen gjør dette. Nye elektroniske læringsverktøy kan også gi vanskelige problemstillinger i forhold til personvern.
Les mer om dette her.
Innsyn i elevers e-postkasser på skolens system.
Skolen er elevenes arbeidsplass. Dersom skolen gir elevene tilgang på e-post over skolens system, må skolen forholde seg til de samme regler for innsyn som gjelder med hensyn til de ansatte.
Les mer om innsyn i e-post her
Er skolen ansvarlig for publisering av opplysninger om elevene i pressen?
Journalistisk virksomhet er unntatt store deler av personopplysningsloven. Ved intervju og fotografering er det eleven, og ikke skolen, som gir fra seg opplysninger. I slike tilfeller er det andre lover enn personopplysningsloven som gjelder. Pressens etiske komité og opplæringsloven kan blant annet være aktuelle her. Alle journalister må følge "Vær varsom-plakaten", der det blant annet gis retningslinjer om intervju av barn.