Et hovedprinsipp i personopplysningsloven er at man i større grad skal ha kontroll med opplysninger om seg selv. Kontrollen ønsker man å oppnå blant annet ved at den enkelte skal informeres, ved innsynsrett og strenge krav til når personopplysninger skal kunne brukes.
Samtykke
I mange tilfeller er det ikke lov å bruke informasjon om den enkelte uten at man ber om lov først. Vær oppmerksom på at samtykket er en godkjenning. Har man først gitt samtykke til at opplysningene brukes, skal det mye til før Datatilsynet stopper bruken hvis den ellers følger lovens krav. Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig og informert.
Les mer om samtykke her
Informasjon og innsyn
Man skal få informasjon fra den som vil registrere en. Når en gir fra seg personopplysninger til en virksomhet (behandlingsansvarlig), skal man få vite hvem som samler inn opplysningene, hva de skal brukes til, om de vil bli utlevert til andre - og hvem det i så fall er. Man skal også få vite om det er frivillig å gi fra seg opplysningene og hvor lenge personopplysningene vil bli behandlet eller oppbevart. Informasjonen skal gis uoppfordret. Dette gjelder også om det samles inn opplysninger om en fra andre.
Man kan henvende seg til en hvilken som helst virksomhet og be om å få vite hva slags opplysninger de har om en, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra. Dette gjelder så vel elektroniske som manuelle registre. Man skal få svar innen 30 dager. Helseregisterloven har egen bestemmelse om innsyn.
- Les mer om informasjon og innsyn på plikt-sidene- Les om innsyn i journaler (fra Personvern i sektorer)Prøv SAFT-prosjektets "Krev innsyn"-generator! (nytt vindu, på Saftonline-sidene).
Retting av feil, sletting og sperring
Man kan kreve at feilaktige eller mangelfulle opplysninger om en blir rettet
I utgangspunktet skal virksomheten av eget tiltak rette mangelfulle eller feilaktige opplysninger. Det er ikke alltid lett for den som behandler store mengder opplysninger å bli klar over at noe mangler eller er feil. Datatilsynet anbefaler derfor at alle bruker innsynsretten aktivt, og gir beskjed til virksomheten om noe er feil.
Virksomheten skal slette eller sperre opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen. Dette gjelder ikke dersom opplysningene skal oppbevares i henhold til annen lovgivning, for eksempel regnskapsloven og helselovgivningen.
Les mer om retting og sletting på plikt-sidene.Gratis
Når man ber om innsyn, retting, sletting eller informasjon etter personopplysningsloven skal man ikke måtte betale for det, med mindre en annen lov eller forskrift åpner for å ta betaling.
Lei av reklameposten? Reserver deg!
Man kan kreve sitt navn sperret mot bruk i direkte markedsføring (direkte reklame via post eller telefon). Dette gjør man ved å kontakte avsender av henvendelsen, eller man kontakter det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysundregistrene, telefon 75 00 75 03 eller Internett, www.brreg.no. Når man mottar direkte reklame, skal man få vite hvor opplysningene er hentet fra.