Denne retten til privatlivets fred skal så langt som mulig også gjelde når vi beveger oss utenfor vårt eget hus. Og det er denne retten som i økende grad utfordres. Vi nordmenn er kanskje litt naive. De færreste tenker over at mye av eposten vi sender fra oss, enkelt kan leses av andre enn mottakerne. Få ser ut til å bekymre seg for at elektroniske data kan samles i stor stil og benyttes av uvedkommende. «Hvem vil vel utnytte meg – ingen er vel interessert i det jeg gjør?».
Personvern handler om at opplysninger om oss har en ekstra beskyttelse, slik at det skal være en grense for hvor nær inn på oss andre skal få lov til å komme, dersom vi ikke ønsker det selv.
Verdifulle spor
Sannheten er at mange kan være interessert i hva vi foretar oss i hverdagen. Kommersielle aktører har store muligheter til å benytte automatiserte løsninger for å trekke konklusjoner ut av sporene vi legger igjen. Kraftig IT-verktøy brukes til å systematisere enorme mengder informasjon, og finner sammenhenger i det som for oss andre virker som uhåndterlige mengder data. Vi legger blant annet igjen spor hvis vi benytter fingeravtrykk, når vi laster ned musikk og filmer fra Internett, og når vi lar oss kameraovervåke på tenkelige og utenkelige steder. Det er bare fantasien som setter grenser for hva all denne informasjonen kan brukes til. Den beskyttende sfæren blir stadig snevrere. I dagens samfunn er det en stor grad av selveksponering. Mange har behov for å dokumentere livet sitt for andre. Når andre tar dette valget for oss, og offentliggjør sider av vårt privatliv som vi ønsker å ha for oss selv, blir situasjonen imidlertid en annen. Det kan være svært ødeleggende når informasjon som legges ut på Internett, misbrukes og benyttes til helt andre formål enn de opprinnelige. Når noen stjeler en annens identitet og sprer krenkende uttalelser i vedkommendes navn, råder maktesløshet og sinne.
Vær kritisk
Personvernundersøkelsen i 2005 viser at nordmenns holdning til kontroll og kameraovervåking er under endring. Det er økende aksept for kontroll og overvåking om hensikten er å bekjempe kriminalitet. De aller fleste av oss har også stor tiltro til at personopplysninger og sensitiv informasjon som vi gir fra oss, blir behandlet på en betryggende måte. Men Datatilsynets erfaring viser et annet bilde. Svært mange virksomheter, både offentlige og private, mangler rutiner og kontroll for hvordan slike opplysninger skal behandles. Nyheter om personopplysninger på avveier møter oss rett som det er i mediene. Nødvendigheten av klare regler for innhenting og oppbevaring av personopplysninger blir større jo flere spor vi legger igjen. Vi kan kan bidra til å redusere faren for misbruk om vi er kritiske til behov og formål hver gang vi blir møtt med krav om å gi fra oss litt av vår egen identitet. For den enkelte kan det være vanskelig å se hvilken risiko som finnes for innsamling og misbruk av personopplysninger. Derfor trenger vi noen som kan bruke sine erfaringer til å stille kritiske spørsmål og sette grenser, enten det er Datatilsynet eller andre offentlige aktører.