Omfattende datalagring
I Aftenposten 8. september fastslår Einar Høgetveit, og Odd Olsen Ingerø, at datalagring må til. Høgetveit og Ingerø erkjenner at datalagringsdirektivet innebærer en omfattende utvidelse i forhold til dagens lagring . Det gjør de rett i. Den faktiske utvidelsen består av systematisk lagring av hvem som kontakter hvem på epost, hvor man er når man ringer fra mobiltelefon, hvilken ip-adresse man kommuniserer fra når, samt samme lagring ved bruk av gratistjenester som ved bruk av betalingstjenester.
Høgetveit og Ingerø mener dette ikke er overvåking, fordi direktivet ikke legger opp til å registrere innhold.
Kan ligne kameraovervåking.
Vi vil påstå at tekster som ”bare” inneholder hvem, hvor, når, og hvordan kan gi interessant informasjon. Tilfeldigvis er dette samme informasjonen man får når man for eksempel kameraovervåker, Hvorfor gikk fru Hansen ut fra herr Larsens hus klokken seks om morgenen? Det er ikke alltid godt å se hva folk gjør, eller hvorfor, med andre overvåkingsmidler heller – men du verden så meningsmettet det kan være.
Mennesker behandles ikke som kriminelle, argumenterer Høgetveit og Ingerø, fordi elektroniske spor lagres i andre sammenhenger også. Det kan vel knapt kalles et argument? Det fundamentalt nye med dette direktivet er at dataene lagres for ”mulig etterforskning”. I andre sammenhenger lagres opplysningene for å gjennomføre eller fakturere tjenesten . Deretter skal opplysningene slettes.
Lagres for å brukes.
Den videre bruken av lagrede data omfattes i liten grad av direktivet. Etterbruk overlates til den enkelte nasjon. Men ingen tror vel at dataene ikke skal brukes, at de bare skal ligge der – fra seks måneder til to år? All erfaring tilsier at data som er lagret, vil bli brukt. Opplysningene vil blant annet kunne åpne for nærgående kartlegging av personers nettverk. Slike opplysninger er interessante for flere, også som salgsvare.
Politiets oppgave.
”Håndtering av personopplysninger er en del av hverdagen i enhver moderne bedrift, ” sier Høgetveit og Ingerø, med referanse til ansvarligheten hos virksomhetene som kan bli ilagt lagringsoppgaver etter direktivet. I tillegg til å konstantere tilleggsbelastningen lagringen vil påføre virksomhetene, vil vi nevne: En distribuert lagring av opplysningene, fordelt på mer enn hundre små og store leverandører, tåkelegger kanskje også konsekvensene av lagringen på en effektiv måte?
Dersom politiet hadde blitt pålagt denne oppgaven, hadde det vel vært åpenbart for mange flere hvor omfattende og potent lagringen er?