Det er en forutsetning at lagringen skjer av driftsmessige hensyn. Vedtaket ble fattet i dialog med bransjen samt post og telemyndighetene.
- Det handler om den enkeltes rett til et privatliv i det digitale univers. Vi kan ikke ha en digital skygge som aldri forsvinner. Vi har forsøkt å balansere ulike interesser, men ser ikke bort fra at enkelte kunne tenke seg noe lengre lagringstid, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynet.
– Men selv om enkelte selv føler det uproblematisk at denne informasjonen er lagret, må vi likevel tenke prinsipielt. En oversikt over hva den enkelte abonnenten har holdt på med på Internett vil kunne si svært mye om hva den enkelte tenker, ønsker og foretrekker, og langtidslagring av denne koblingen vil kunne svekke personvernet og virke nedkjølende på ytringsfriheten i Norge.
Enkelte har vært bekymret for politiets arbeidsvilkår etter disse vedtakene.
- Dersom politiet arbeider med konkrete saker, kan de i medhold av sine hjemmelslover kreve frysing av relevante data. I slike tilfeller snakker vi om målrettet etterforskning, i motsetning til allmenn mistenkeliggjøring av den samlede norske befolkningen, fortsetter Aanensen. – Tankegangen er altså å innrømme den lovlydige borger et lovfestet privatliv, mens kriminelle må forvente at politiet puster dem i nakken, avslutter han.
Hva er en ip-adresse
Ip-adresser er en nettverksadresse som gjør det mulig å sende data, for eksempel tekst, lyd eller bilder, til riktig mottaker. Abonnenten har ofte en ip-adresse i relativt kort tid, og samme person kan godt få forskjellige ip-adresser hver gang hun går ut på Internett. Internettilbyderen har en oversikt som gjør det mulig å koble abonnent og ip-adresse, en oversikt de kan bruke til å holde orden på sine systemer, unngå sikkerhetsbrudd og hindre spredning av datavirus.
Les brevet til IKT Norge her (pdf, nytt vindu)