Datalagringsdirektivet kritiseres fra mange hold og på mange måter. Det har vært skrevet at direktivet bl.a. ikke gjelder for satellittelefoni og Skype slik at lagring av opplysninger unngås ved å bruke slike systemer. Vi har sett litt nærmere på dette.
Ren datatrafikk omfattes av direktivet, det følger av direktivet art. 2 (2) c. Man vil derfor ikke kunne unngå at samtaletrafikk blir lagret ved at man bruker Skype og lignende systemer. IP-telefoni omfattes også.
For satellittelefoni er imidlertid situasjonen en noe annen. Dette er ikke nevnt i direktivet og spørsmålet er mer uklart. Samferdselsdepartementet opplyser at satellitt-telefoni faktisk omfattes og bygger dette på en tolkning av direktivet og ekomloven. De sier at satellittelefoni er en offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og at operatører som tilbyr slike tjenester er tilbydere og derfor omfattes av direktivet. Vi mener at en slik tolkning er tvilsom. Direktivet lister klart opp hvilke kommunikasjonsformer som er omfattet og det nevner ikke satellittelefoni. En lovgivningsteknikk som spesifikt lister opp hva som er omfattet, tolkes normalt slik at det som ikke er tatt med ikke omfattes. Det kan derfor hevdes at direktivet ikke kommer til anvendelse på satellittelefoni. Dette hindrer ikke lovgiver i å lage en egen tilføyelse til direktivet slik at satellittelefoni omfattes.
Men det er da spørsmål nummer to reiser seg. Hvis satellittelefoni er omfattet av direktivet, har man da skremt terroristene fra å bruke også denne formen for kommunikasjon? Vi tror ikke det. Vi tror de bare vil velge sin leverandør av satellittjenester med omhu. Direktivet gjelder innenfor EU/EØS og satellitter som dekkes av dette. Hvis satellittoperatøren holder til utenfor det området hvor direktivet får anvendelse, vil direktivet ikke pålegge lagringsplikt. Slike operatører finnes. Den enkelte kommunikasjonsenhet er like flyttbar som en mobiltelefon. Gjennom slike nettverk som kommer fra områder utenfor EU/EØS kan man sende og motta samtaler innen EU/EØS uten at det lagres opplysninger her. Man kan sitte i London eller Oslo og prate med folk i Afghanistan uten at opplysningene lagres. Det er verken vanskelig eller særlig dyrt. Vi tror de flinkeste bandittene vil bruke satellittene.
Det blir spennende å se om lovgiver vil konkludere med at Norge er tvunget til å innføre direktivet eller ikke. Vurderingstemaet er om det faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Et mer grunnleggende spørsmål er etter vårt syn hva vi oppnår ved å innføre et slikt direktiv. Vil direktivet virkelig redusere risikoen for alvorlig kriminalitet og terror samt øke muligheten for å oppklare slikt? Vi er i tvil. Vi tror heller direktivet, via bestemmelsene om å lagre posisjoneringsdata for mobiltelefonsamtaler, kan bidra til å oppklare ikke-planlagte forbrytelser rundt om i vårt land. Det er aktverdig nok, men det bør ikke omtales som terror.
I tillegg til bekymringene om muligheten til å omgå direktivet, synes vi man bør være bekymret for eventuell misbruk av de opplysningene direktivet fastslår skal lagres. Direktivet vil medføre en betydelig lagring av informasjon av den jevne borgers handlingsmønster på internett og telefon. Samlet gir denne informasjonen betydelig innblikk i personlige forhold og den kan misbrukes. Informasjonen har både betydning som kontrollinformasjon for myndighetene og den har kommersiell verdi. Lekkasjer kan skje på så mange måter. Realistisk sett antar vi det kun et spørsmål om tid før man får eksempler på hacking/bevisst lekkasje/ubevisst lekkasje. Selv politiets registre er med jevne mellomrom plaget av ubehagelige lekkasjer.
Det er mye usikkerhet rundt direktivet. I diskusjonen har det vært brukt mye energi på lagringstid av den aktuelle informasjonen, dette er likevel neppe det mest prinsipielle spørsmålet. Det blir spennende å se hvordan lovgiver velger å løse flokene, både for lovlydige borgere, banditter og for satellittoperatører.