I følge Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har Regjeringen som ambisjon å sende ut et høringsforslag om det omstridte datalagringsdirektivet før jul. Her er noen forventninger fra Datatilsynet.
Grunnet en del misforståelser rundt hva en eventuell implementering av datalagringsdirektivet innebærer har Datatilsynet utarbeidet en oversikt både i tekst og video.
Den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) anbefaler norske myndigheter å la være å innføre Datalagringsdirektivet i norsk lov. Rådene kommer i et brev som er stilet til flere mottakere i regjeringen og Stortinget.
I dag slo den europeiske domstolen i Luxemburg fast at datalagringsdirektivt gjeld den interne marknaden i EU, etter klage frå Irland og Slovakia.
Innlegget, skrevet av seniorrådgivere i Datatilsynet, Gunnel Helmers og Guro Slettemark er et tilsvar på innlegget "Datalagring må til" av Einar Høgetveit, sjef for Økokrim og Odd Olsen Ingerø, sjef for Kripos som stod på trykk i Aftenposten 8.september.
Personvernkommisjonen har kommet frem til at den ikke kan støtte innføringen av datalagringsdirektivet. Datatilsynet er godt fornøyd med uttalelsen.
To av Norges fremste eksperter på EØS/EU- rett har konkludert med at datalagringsdirektivets trolig faller utenfor EØS-avtalen.
Direktivet representerer en krenkelse av den grunnleggende rettighet til fortrolig kommunikasjon som den enkelte er garantert i EMK artikkel 8, skriver Guro Slettemark, seniorrådgiver i Datatilsynet. Lederen stod på trykk i Lov og Rett Nr. 3. 2008.
Artikkelen er skrevet at advokat Eva I. E. Jarbekk, partner i Brækhus Dege, leder for advokatforeningens lovutvalg for ikt og personvern. Den stod på trykk i Lov&Data nr.93 - Mars 2008.
I diskusjonen om datalagringsdirektivet har det vært brukt mye energi på lagringstid av den aktuelle informasjonen, dette er likevel neppe det mest prinsipielle spørsmålet skriver Eva I. E. Jarbekk. Artikkelen stod på trykk i Dagens Næringsliv 7.mars 2008
- I lys av den siste tids mediedebatt omkring datalagringsdirektivet er det nødvendig å minne om hva direktivet egentlig innebærer, sier informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra.
Datatilsynene i Europa uttrykker stor bekymring for datalagringsdirektivet. Direktivet innebærer en plikt til å lagre trafikkdata fra telekommunikasjon for samtlige nordmenn. Det omfatter blant annet bruk av fasttelefon, mobiltelefon, internett og e-post.
Rune Fløisbonn leder datakriminalitetsarbeidet i KRIPOS. Han mener det vil være til hjelp for politiet om opplysninger om all e-post, sms- og telefonaktiviet i Norge blir lagret og være tilgjengelig for politiet i ett år.
Datalagringsdirektivet har skapt debatt i Norge og resten av Europa. Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen hadde 22. januar et debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Han svarte også på spørsmål fra leserne.
Det nye direktivet om datalagring vil kunne medføre hundrevis av små ”politiregistre” hos Internettleverandører og teleselskaper, og et brudd med tidligere rettsprinsipper.