Hva menes med kredittopplysningsvirksomhet?
Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet der man gir informasjon om kredittverdighet og betalingsevne. Det gjelder ingen konsesjonsplikt overfor de som kredittvurderer internt, og som ikke utleverer opplysningene til andre. En bank som benytter opplysningene den har til å kredittvurdere egne kunder uten å utlevere videre til andre, er derfor ikke konsesjonspliktig overfor Datatilsynet.
Kredittopplysning er ikke bare vurderinger, men omfatter all informasjon som gir mottaker anledning til å trekke slutninger om kredittverdighet. Det avgjørende er ikke om det gis en komplett vurdering av en kredittsituasjon, men om mottaker kan trekke slutninger om kredittverdighet ut ifra opplysningene som han/hun får.
Har kredittopplysningsbyråene lov til å samle inn opplysninger om meg og gi dem ut til andre?
Kredittopplysningsbyråene kan samle inn, registrere og benytte opplysninger fra offentlige tilgjengelige kilder som for eksempel skattelistene, Brønnøysundregistrene og Norsk lysningsblad.
Her kan du lese konsesjonen som regulerer hvilke kilder som kan benyttes (pdf-fil, nytt vindu)
Alle personer som har hatt skattbar inntekt er registrert hos kredittopplysningsbyråene.
I tillegg kan disse byråene registrere krav som har gått til inkasso. For privatpersoner eller foretak som ikke er registrert i foretaksregisteret, kan slike opplysninger registreres først én måned etter at inkassobyrået har tatt rettslige skritt, og for næringsdrivende kan opplysningene registreres én måned etter at varsel om inndrivelse ved inkasso er sendt. Kredittopplysningsbyråene har ikke lov til å registrere omtvistede krav.
Inkasso- og kredittopplysningsbyråene har ansvar for at opplysningene de gir ut er korrekte.
Den som skal kredittvurderes må i utgangspunktet være part i den avtalen som ligger forut for kredittsjekken. Hvis et bilfirma inngår en avtale med et firma om en leasingavtale av en bil, kan for eksempel ikke bilfirmaet kredittvurdere den ansatte som skal bruke bilen.
Hvem har tilgang til mine kredittopplysninger?
For å kredittvurdere noen må man ha et saklig behov for slike opplysinger.
Som hovedregel skal det foreligge en kredittsituasjon. Et typisk eksempel er en teleoperatør som yter telefonitjenester til en abonnent, og der vedkommende betaler etter at tjenesten er levert. Det kan derimot ikke bes om slike opplysninger i forbindelse med fastsettelse av barnebidrag, eller ved inngåelse av en husleiekontrakt med en privatperson. Ved etterhåndsbetaling av teletjenester ytes det kreditt, mens ved fastsettelse av bidrag ytes det ikke kreditt.
Unntak:
Det kan tenkes tilfeller der man har et saklig behov for å få utlevert kredittopplysninger til tross for at det ikke skal ytes kreditt. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og det anbefales at man ber Datatilsynet om veiledning. Man kan for eksempel ha et saklig behov når det gjelder aktuelle søkere på stillinger med et betydelig økonomiansvar, men man har ikke behov for kredittvurdering av kandidatene for enhver stilling med ansvar for økonomi. Man kan heller ikke be om kredittvurdering av alle søkere eller av søkere som er innkalt til intervju. Kredittvurdering kan bare foretas av de som i realiteten er aktuelle for stillingen.
Har jeg krav på forhåndsvarsel?
Ved innføring av opplysninger som har betydning for kredittvurdering i et kredittopplysningsregister, skal det gis forhåndsvarsel. Den registrerte får da mulighet til å rette eventuelle feil.
Nytt i dagens konsesjonen er at enkeltpersonforetak som ikke er registrert i foretaksregisteret, i tillegg til enkeltpersoner, skal få forhåndsvarsel.
Datatilsynet begrunner dette med at det kan være vanskelig for en enkeltperson med et lite enkeltpersonsforetak, å trekke et klart skille mellom den private økonomien og økonomien tilknyttet næringen. Dette kan eksempelvis gjelde for en bonde. Behovet for tettere oppfølging og mer kontroll er derfor viktig.
Hvor lenge kan byråene lagre opplysningene?
Slettefristene er endret i den nye konsesjonen. En opplysning skal som hovedregel ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn 4 år. Slettefristen regnes fra den dato opplysningen første gang ble lovlig registrert.
Fordringer med lenger slettefrister:
Opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre, kan benyttes i kredittopplysningsøyemed så lenge de er registrert i det gjeldende offentlige register. En fordring som ikke kan resultere i slik tvangsforretning, kan benyttes i kredittopplysningsøyemed i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt.
Nytt er også at et forhold som er ordnet eller gjort opp, skal slettes omgående. Dette vil være et incitament til å gjøre opp for seg så raskt som mulig. I tillegg blir det enklere å kunne delta i handelsaktiviteter igjen.
Har jeg rett til å få vite hva som er registrert om meg?
Gjenpart
Når kredittopplysningsbyråene har levert ut opplysninger om privatpersoner, skal de sende gjenpart/kopi av opplysningene til den registrerte. Denne gjenparten skal ikke koste noe.
Det sendes ut gjenpart til den registrerte når noen har søkt på ham/henne i databasen til et kredittopplysningsbyrå. Datatilsynet har satt krav om at gjenpartsbrevet skal inneholde:
- hvilke opplysninger som er gitt ut
- kilden for opplysningene
- hvem som har innhentet kredittopplysningen. Adresse og telefonnummer til den som har spurt skal også oppgis i gjenparten. Dessuten skal avdeling/filial oppgis dersom det er aktuelt.
Forhåndsvarsel
Ved innføring av opplysninger som har betydning for kredittvurdering i et kredittopplysningsregister, skal det gis forhåndsvarsel. Den registrerte får her muligheten til å rette eventuelle feil.
Innsyn
Ut over dette har alle rett til å få vite hva byråene har registrert om dem til bruk i kredittopplysningsvirksomhet.
Hva kan byråene benytte kredittopplysningene til?
Bruk av opplysningene til et annet formål enn det som fremgår av konsesjonen er ikke tillatt.
Å bruke opplysninger fra kredittopplysningsregisteret til adresserings- og distribusjonsvirksomhet er derfor ikke lov. Et kredittopplysningsregister kan heller ikke brukes til å selektere aktuelle mottakere av direkte reklame.
Hvordan bestrider jeg et inkassokrav?
Får du et betalingskrav du mener er uriktig må du gjøre følgende for at kravet skal bli sett på som omtvistet:
Send et brev til inkassobyrået med kopi til den som opprinnelig krevde inn beløpet. Forklar hvorfor du mener kravet er feil. (F.eks: Beløpet ble betalt inn den 14.02.200X, fakturaen gjelder en vare jeg ikke har kjøpt, etc.) Selv om du ringer eller skriver e-post, må du også sende henvendelsen som vanlig brev. Dette er for å sikre deg at selskapet registrerer den.
Ta kopi av brevene du sender. Ta vare på brevene du får tilbake. Dersom du nå får gjenpart fra kredittopplysningsbyrået der disse opplysningene likevel er registrert, sender du dem et brev der du henviser til at du har bestridt fordringen. Send eventuelt med en kopi av brevet du sendte til inkassobyrået.
Har du betalingsproblemer?
- Ikke vær passiv!
Mange har betalingsproblemer. Forbrukerrådet har publisert nyttig informasjon og gode råd om håndtering av gjeld og inkasso på sine hjemmesider:
Kredittopplysningsbyrået har opplysninger om meg som ikke er riktige
Byrået skal rette eller slette uriktige opplysninger. Det skal også ha rutiner som sikrer at det har god kvalitet i registrene sine. Om det er registrert en opplysning på deg som ikke er korrekt, bør du ta kontakt med kredittopplysningsbyrået for å be om at forholdet rettes opp. Dersom det likevel ikke blir rettet opp, kan du kontakte Datatilsynet. Husk i såfall å legge ved kopi av brevet til byrået samt eventuelle svar.
En opplysning som er registrert på mitt navn tilhører ikke meg, men navnebroren min
Det har åpenbart skjedd en feil.Ta kontakt med inkassobyrået og eventuelt kredittopplysningsbyrået og påpek feilen.Ta skriftlig kontakt, og ta kopi av all korrespondans.
Hvorfor får jeg gjenpart når jeg ikke har søkt om lån?
Du kan ta kontakt med den som har spurt om opplysningene for å be om en forklaring. Hvis du ikke får noe fornuftig svar, kan du skrive til Datatilsynet. Legg ved kopi av det du har mottatt fra kredittopplysningsbyrået, samt eventuell kopi av det du selv har skrevet til den som ba om søket i databasen.
Kan jeg sperre meg selv mot å handle på kreditt?
Ved en merknad i databasen, kan det registreres opplysninger om at en enkeltperson ikke ønsker at kreditt skal gis. Registreringen kan skje når vedkommende selv eller vedkommendes verge ber om det. Begjæring om slik registrering skal være skriftlig og kredittopplysningsbyrået skal utarbeide rutiner som sikrer kontroll med at begjæringen kommer fra riktig person.