Denne oppskriften viser deg hvordan du kan gå frem dersom noen har publisert krenkende eller uønskede personlige opplysninger om deg på Internett. Mange kaster seg rett ut i aktiv bruk av nettsamfunn uten å sette seg inn i hvordan det virkelig fungerer. Datatilsynet gir noen enkle råd som kan gjøre det enklere å ivareta ditt eget personvern, og respektere andres. Hvordan kan barn og unge ferdes trygt på nett? Les de åtte tipsene for trygg bruk av Internett og mobilnett, og del dem gjerne med de unge. Tipsene er utarbeidet av Datatilsynet i samarbeid med SAFT og Medietilsynet. Datatilsynet har skissert klare normer for hva man kan og ikke kan i forhold til bilder på nett. EF-domstolen har i en lovtolkningssak slått fast at privatpersoners hjemmesider med opplysninger om andre personer omfattes av personverndirektivet Forsvarets rekrutteringskampanje må ta hensyn til personvernloven. - Personverndirektivet gjelder for søkemotorer som tilbyr tjenester til brukere i EØS-land. I kontroller i 2008 ble det avdekket at leverandører av internettjenester lagret koblingen mellom navn og IP-adresse langt utover hva regelverket tillater. Datatilsynet falt ned på en maksimal lagringstid på 3 uker. Nå kan alle som finner uønskede opplysninger om seg selv på Internett kontakte www.slettmeg.no for å få råd og veiledning. Den nye tjenesten ble lansert av Datatilsynets direktør Georg Apenes og statsråd Rigmor Aasrud Mange lurer på hvordan de kan skjule seg selv fra Google Street View. Slik går du frem. Stadig fler opplever at andre oppretter profil på Facebook i deres navn. Slik får du fjernet falske profiler. Datatilsynet vil ikke bli et sensurorgan for Internett. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har gitt ut eit temahefte om nettsamfunn og tryggleik. Temaheftet tek for seg kva som er spesielt viktig å vere klar over når det gjeld bruken av nettsamfunn og informasjonstryggleik. I NRK standpunkt den 31. oktober 2006 foreslo ein debattdeltakar at alle skal ha faste IP-adresser. Dette blei lansert som eit middel for å lettare kunne overvake aktørar på Internettet. Forslaget er svært uheldig ut frå eit personvernsynspunkt. Datatilsynet avviste en klage fra en privatperson som var frustrert over at det til stadighet dukket opp en ”falsk navnebror” ved søk på ulike nettbaserte søkesteder. Personvernnemnda opprettholdt avvisningen. Må forvaltningen ta personvernhensyn ved utlegging av dokumenter på internett? Under tvil kom Datatilsynet frem til at overvåking av fildelingsnettverkene vil kunne ha grunnlag i personopplysningsloven. Datatilsynet ønsker en politisk avklaring på området. De fleste har en liten arkivmappe hvor de oppbevarer viktige dokumenter. De fleste er bevisst på hvor de plasserer arkivmappen. Ikke alle tenker like nøye over saken når de plasserer sine elektroniske dokumenter. I USA utsettes omlag 10 millioner mennesker for ID-tyveri hvert år (tall fra FTC). Hvor mange nordmenn som rammes, har man ikke gode tall for. Om andelen her er like høy, vil Ola og Kari bli utsatt for ID-tyveri to-tre ganger i løpet av livet sitt. Det offentlege gjer i stadig større utstrekning postlister og saksdokument tilgjengelege på Internett. Ikkje alle vernar personopplysningane i dokumenta mot direktesøk gjennom søkjemotorar. En person ønsket å få slettet innlegg på et nettbasert debattforum. Datatilsynet mente at innleggene var ytringer som er vernet av ytringsfriheten. Personvernnemnda var enig i denne vurderingen.